Et ønskeinnlegg om bøker, film og musikk man går løs på i kjærlighetens navn
Jeg føler at alle på et eller annet tidspunkt har lest en spesifik bok/sett en film/hørt musikk etc fordi man visste eller hadde hørt at en person man fikk litt økt interesse for liker forfatter x/bok y. Litt kronglete formulert, men mitt ønskeinnlegg ville vært å lese hvilke bøker etc vi og du har lest i den gryende kjærlighetens navn. Kanskje det er noen gjengangere?
Skjønner hva du mener! Prøver å huske om det er noen jeg har forsøkt å "imponere" med å lese enkelte bøker eller høre på plater. Jeg tror heller jeg har fått låne bøker/plater av disse personene fordi jeg ble nysgjerrig, og de ville vise meg hva de likte. Mener jeg leste Hobbiten av den grunn en gang da jeg var ca 15. Begynte på Ringenes Herre også, men hoppa av ganske fort. Mener jeg lånte noen Status Quo-LPer av en gutt en gang, men det var ikke sånn voldsom suksess. Haha!
Det har nok handlet mest om musikk for min del, og da har den utkårede i såfall tipset meg om band jeg ikke hadde hørt særlig på selv. En fin måte å utvide sitt eget univers på var det i allefall!
Men vi spør heller leserne! Dette er et morsomt tema, så fortell om dere har lignende opplevelser - bøker dere har lest, filmer dere har sett eller plater dere har hørt på fordi noen dere var forelsket i likte disse tingene!
Jeg har nok en forkjærlighet for triste bøker, filmer osv, eller ihvertfall alt som tematiserer vanskelige ting. Men en bok jeg virkelig anbefaler, er Viivi Luiks "Skremmande vakkert" som kom på Samlaget tidlig på 1990-tallet. Den tar for seg gryende kjærlighet (NB, ender ikke super-lykkelig) og er vakkert skrevet og nydelig oversatt. Den fås i antikvariat, og jeg kjøpte nylig mitt andre eks. der etter at det første forsvant i en flytting. Ellers er det jo mange bra dikt, da! Det er ekstra givende med vakre dikt, av Halldis Moren Vesaas, for eksempel, når man er forelsket. Lykke til!
SvarSlettDette er gøy :-)
SvarSlettJeg jobbet som fullmektig på bibliotek etter videregående inntil jeg fikk somla meg til å søke Bibliotekhøgskolen. Da jeg var 22 skiftet jeg jobb og fikk en ny og spennende kollega med sjarmerende barnetekke, lange bein og drømmende øyne. Han anbefalte meg Boris Vians romaner, så jeg leste "Dagenes skum" og "Hjerteskjæreren". Særlig "Dagenes skum" sitter enda. Enda viktigere var det at han selv leste Proust, så da kastet jeg meg over "På sporet av den tapte tid".Jeg visste ikke at språk kunne gjøre slikt inntrykk. Har fremdeles ikke lest hele verket, men elsker det.
Jeg fikk aldri mannen, men han gjorde mye for min litterære smak. Vil ikke si årstallet da dette skjedde, men her er en av årets store slagere:
https://www.youtube.com/watch?v=e80qhyovOnA
Har oppdaga at eg har ei fin barne/ungdomsbok til felles med ein, og no må eg neste lesa ho om att for å hugsa handlinga betre. Fina livet!
SvarSlettJeg kjøpte en LP med Edie Brickell, "Shooting rubberbands at the stars", i 1988 fordi min splitter nye kjæreste likte henne. Ville aldri kommet på det selv, men jeg elsker den plata ennå, og altså lenger enn jeg elsket ham! :-)
SvarSlettNår det gjelder litteratur har ikke kjærligheten ledet til noen åpenbaringer. Har heller erfart at lesing i kjærlighetens navn kan bli begynnelsen på slutten - det ble det da jeg leste "Lyonesse - Suldruns garden" av Jack Vance, som den utkårede etter sigende hadde lest fire ganger med tårer i øynene. Tror jeg også gråt en skvett, ikke fordi boka var bra men fordi jeg hadde trodd at vi var sjelevenner. Fantasy kan være god realitetsorientering.
Da jeg snoket på FB-profilen til min nye flamme, så jeg at han likte Philip Glass, som jeg altså aldri hadde hørt om. Etter en tur på Spotify oppdaget jeg at det falt i smak, og fikk mange timer med deilig musikk. Nå prøver jeg å få ham til å lese litt, men han sverger dessverre til YouTube enn så lenge... Vi har heldigvis andre felles interesser :p
SvarSlettHihi! Jeg kan huske å ha satt meg litt inn i enkelte emner fordi jeg visste at en utvalgt person var interessert i dem (som sjakk, noe jeg selv ikke har hode for i det hele tatt!), og er også blitt introdusert til mye rar musikk gjennom årene.
SvarSlettI mitt nåværende forhold er det nok jeg som påvirker mest hva angår film og bøker, mens han har mange band og artister han gjerne vil dele med meg.
Det er skikkelig fint når man oppdager nye favoritter på denne måten, og når begge kan tilføre den andre noe!
Så gøy å tenke tilbake slik! Jeg skaffet meg og leste Garps bok da den var ganske ny, ene og alene fordi bibliotekaren jeg svermet for hadde sagt at hun elsket den.
SvarSlettDet var en god bok, og det er et godt forfatterskap.
Å, nå må jeg le! Jeg misforsto spørsmålet helt! Sånn går det når man svarer impulsivt på vei til jobb :)
SvarSlettSå mitt egentlige bidrag her er altså noe helt annet, nemlig tre unge menn, tre band: (1) Tom Petty and the Heartbreakers - min gamle flamme fra ungdomsskolen og jeg er fortsatt venner, men fascinasjonen for Tom Petty tok slutt, (2) bandet Weezer - jeg gjorde et forsøk, men bandet fenget ikke helt, og han var ikke så interessert i meg når det kom til stykket. I mellomtiden lærte jeg mye om musikk! Og (3) Soundgarden. Endelig klaffet det. Han dro frem stadig "nye" rockeband til meg, men var også interessert i å oppdage barokkmusikk, som jeg spilte. Dessuten kunne vi oppdage hverandres yndlingsforfattere. 18 år senere er vi fortsatt gift.
Takk for festlige bidrag alle sammen! :)
SvarSlettSå hyggelig at jeg fikk ønsket mitt oppfylt, og takk for alle innspill! Dette var en veldig fin overraskelse å finne da jeg leste meg opp på innlegg jeg ikke så fordi jeg befant meg i felt ute i ørkenen i noen uker.
SvarSlettI mitt tilfelle var det en rødhårig poet i trinnet over meg som satte igang min leseiver; Oscar Wilde, Hesse og ymse tunge klassikere (hans burdag faller på Bloomsday) ble slukt, i typisk pretensiøs-femtenåring-stil.
Så var det en Shakespeare-frelst venn av venner som introduserte meg for Johnny Cash, men ingen av de tre herrene er i livet mitt nå om dagen.
Noen år senere heiv jeg meg over fagprosa à la Diamond, Ishmael av D. Quinn, Paasoliinna, Revolutionary Road og massevis av musikk (Brad Mehldau og Hüsker Dü henger fortsatt med på daglig basis). Jo, og så begynte jeg å spille dart. Jeg fikk aldri mannen, men vi fortsetter å tipse hverandre om ting vi liker. Fnis.