Bryllupsdag

I dag har vi bryllupsdag! For ni år siden feiret vi med et heidundrende kalas på den da splitter nyoppussede Ekebergrestauranten - i musikkens tegn! Takket være en vennegjeng bestående av svært mange musikere, samt musikere i familien, hadde vi opptredener av seks ulike ensembler i alt fra gammeldans og Sinatraswing til a cappella-vokalgruppe og Stevie Wonder-band. Moro! Og helt i vår ånd. Bach var selvfølgelig også til stede, hans musikk fikk æresplass under vielsen. Det var strålende sol fra morgen til kveld, og jeg, som hadde glemt solkrem, ble solbrent (jeg glemte nesten å sminke meg også, rakk såvidt bittelitt akkurat da sjåføren ringte på døra). 

En svært liten sneak peek på brudekjolen min får dere herved - og buketten, som mamma laget av lyng fra skogen hjemme + myrull fra fjellet. Jeg stakk nesen nedi rett som det var og det luktet godt - og minnet om myk kattepels. På bildet over tror jeg vi ankommer Tinghuset. 

Kjolen er sydd etter et mønster fra en nettbutikk som spesialiserte seg innen Jane Austen-kjolemodeller, stoffet fant jeg på en stoffbutikk på Grønland, båndene ligeså, og i ryggen er det små perlemorsknapper etter min kjære farmor som var sydame og hadde elsket denne kjolen - hun sydde blomstrete nattkjoler i Austen-stil med høyt liv og små puffermer til meg da jeg var liten!

Til den som er på leilighetsjakt

(alle bilder: aktiv)

Min venninne selger sin fine leilighet i funkisgården på Sandaker/Øvre Torshov! Rett ved Nordpolen, og med Åpent Bakeri / Lofthus Samvirkelag (pizzarestauranten!) i første etasje. Her har jeg vært mange ganger, jeg kan f.eks. anbefale å bli invitert hit på middag før man skal på konsert på Soria Moria, som ligger fem minutters gange unna. Veldig fin beliggenhet; gangavstand til alt mulig, park rett ved, et steinkast unna mitt elskede Sagene, og enda nærmere Torshov (tenk å rusle hjem hit i de lyse sommernetter gjennom Torshovs bygårder...).  

Absolutt verdt å ta en titt for den som er på flyttefot. 

Thérèse Raquin / Émile Zola. - Oslo : Gyldendal, 1974. - 224 s.

iiiiiiih. Grøsser fra 1867. Uhyggelig og mørk stemning i de trange gatene ved den skitne Seinen, sykelige mennesker og en svært tydelig moral - den minner litt om The Picture of Dorian Gray. Gjør man noe galt, går det en ille. 

Sommerferielesningen er i full gang, det er virkelig høysesong for å ligge langflat og lese i timesvis - digger det!! Vi tar en "Kva las du no" til uka, så det er bare å forberede seg. 

En helt perfekt sommerdag

For en helt nydelig dag det har vært. En virkelig ekte sommerdag. Rolig morgen, drikke te ute, rusle rundt i hagen. Sengetøyet blafrer i vinden og tørker på en halvtime. Ta med en liten radio og dra ned til stranda, ligge der i sanda et par timer og høre på fin sommermusikk. Vasse litt. Hjem igjen, jobbe i hagen, gjøre det fint. Klippe av visne blomster på alle syrinene. Ta pauser sammen i skyggen under morelltreet, drikke sitron-ingefær-limonade. Dingle litt i hengekøya med ei bok, nesten sovne. Spise middag på verandaen, sitte ute resten av kvelden. 

Dessuten vokser det så fort overalt, jeg elsker virkelig hvordan den lille verandatrappa blir omslynget av blå valurt på den ene siden og kaprifol på den andre, samt silkepeoner - som gir en ekstra majestetisk følelse når man skrider opp til verandaen. 

Slike dager er noe av det beste med sommeren. All verdens tid, skal ikke rekke noe som helst, ser ikke på klokka. Bare være sammen, hjemme hos oss selv, gjøre det fint rundt oss, få brune nakker, slappe av. 

Den siste uka via Instagram

(Kronologisk baklengs)

There's a moon over Nesodden tonight... Måneskinn over Oslofjorden, sett fra Bekkelaget ved midnatt her en kveld. 

Hurdalsrosa vår er som en vegg i år. 

Lesing blant de første 11 peonene som sprang ut ved bergene. Den lille trappa er et av mine yndlings-lesesteder. 

Rådhusgata i Oslo, en av de triveligste gatene i tjukkeste sentrum, skulle ønske den kunne utnyttes litt mer enn til bare gjennomgangstrafikk. 

Det kan jammen være nydelig når knopper brister også. 

Sommerfilmen over noen! Vi ser den hvert år i bryllupsdagstiden, og filmmelodien var jo en av våre to bryllupsvalser!

Min elskede lagde rabarbrasaft en regnfull søndag ettermiddag.

Sommerens første snurring av "What you won't do for love"-singelen, min evige sommerlåt. (Lurer litt på å lage en sommerspilleliste til, er dere interesserte?)

Også rosebuen, da. Her skal gjestene ankomme hagen vår i sommer. 

Glamorøs fredag

Jeg glemmer jo at det er fredag! God formiddag alle sammen. Jeg har sjokkrosa negler og dufter av Rosa Flamenca, og har akkurat satt på tevann. Det ser ut til å bli en fin dag her i hovedstaden! Jeg har igrunnen ikke andre planer enn å vandre rundt i hagen og snuse på alt som snuses kan, lese ut boka mi, og kanskje se litt etter sommerkjoler hvis jeg orker. Man blir ekstra doven på denne tiden av året. Ellers skal jeg nok somle meg til å få pakka en koffert til en meget nærstående ferie. 

Meld nå inn deres fredager i kommentarfeltet! Alle er hjertelig velkomne til å gjøre det! 

En passende fredagslåt fra en av mine yndlings-sommerplater: 




Ha en fin dag kjære venner!

mvh
Glamourbibliotekaren

Miss Dior (Originale)

Ny omtale i duftbloggen! Denne gang en riktig klassiker. 

Elleve år / Sigrid Undset. - Oslo : Aschehoug, 1966. - 282 s.

Dette er andre opplag av boka som opprinnelig kom ut i 1934. Språket er det samme. Og det er så fint! Sigrid Undset skriver om de første årene av sitt liv, sine første minner fra da de flyttet fra Danmark til Norge, fra de fire årene i Lyder Sagens gate hvor hun hadde det aller best, deretter til tristere leiligheter andre steder i byen. Hun forteller om andre barn, hvordan de lekte, om sommerferier i Trøndelag hos farmor og farfar, togreiser, opplevelser - alt sammen sett med barneøyne. Dette er fra 1880-tallet, og jeg - som vokste opp akkurat hundre år senere - kjenner meg veldig godt igjen. Hun skildrer et barns opplevelser så inderlig godt, man kan virkelig huske hvordan det føltes å forstå noe men ikke alt, hvordan dynamikken i vennegjengen var, hvor morsomt det var å leke ute hele sommeren, hvor irritert man kunne bli på dumme voksne, og hvor dårlig samvittighet man fikk om man gjorde noe man visste var galt. Man kan se grunnlaget for hennes egen selvstendighet, og dermed også hennes sterke romankarakterer (som f.eks. Jenny og Kristin L). Foreldrene var åpenbart ganske moderne i tankesett og holdninger, noe som preget henne tidlig. Sigrid (eller Ingvild, som hun heter i boka) løp rundt i genser og skjørt når hennes venninner hadde på pene kjoler. Hun hadde utslått hår når de andre hadde fletter oppå hodet. Hun gikk i gamle omsydde klær etter tantene. Hun ble ertet fordi hun så annerledes ut, men lærte at man ikke skulle bry seg om hva andre mente om en. Hun slukte farens bøker om historie og arkeologi. Hun hadde en livlig fantasi. (= Oppskrift på Nobelprisvinner!) 

Denne boka kan jeg virkelig anbefale av hele mitt hjerte. Dessuten: Dra til Bjerkebæk på Lillehammer om dere kan, det er et av mine drømmehus! (Undset burde hatt interiørblogg!)

Flere Undset-romaner: 

Ida Elisabeth 

Jenny

Bonjour Tristesse (1958)

1958, technicolor, cinemascope. Veldig flotte bilder, vakkert landskap, Provence, Middelhavet, sommer, bading. 17-årige Cecile har en temmelig fri tilværelse, og da faren forlover seg med en god venninne av hennes avdøde mor, innser hun at fremtiden kan plutselig inneholde en del flere regler og instrukser enn hun er vant til. Dramatikk følger. Selve historien egner seg kanskje best i bokform? Men Jean Seberg er som en lys Audrey Hepburn, en sporty og frisk tenåring i delvis androgyne klær, langt unna skjønnhetsidealet til farens mange venninner. Man får jo lyst på kort hår igjen. 

Gotländsk sommarblandning

En sommerte kjøpt i Sverige i fjor, av teprodusenten Kränku i Visby - og den har kanskje mistet piffen bittelitt; i allefall smaker den ikke så mye lenger. Den inneholder "frukter, bär och sommarblommor", ikke mer spesifisert enn det. Jeg forsøker å definere smaken, men klarer det ikke! Rosiner?  Ikke vondt, bare ikke så spennende. Jeg tror kanskje denne fortjener å være helt fersk. (Enda en grunn til å reise til Gotland!)

Koppen er jo også sommerpreget. Og utenfor vinduet mitt i skrivende stund plasker regnet ned. Fint!

Det årlige sankthans-innlegget: 23. juni glemmer jeg aldri.

Vi er glade i tradisjoner i denne bloggen, her er en reprise - kanskje til glede for nye lesere:  
Den 23. juni glemmer jeg aldri. 

Vi var lenge i New York sommeren for elleve år siden, bodde i en leilighet på Upper West, ikke langt fra Morningside Heights og Columbia University. Vi hadde allverdens tid, utforsket byen og følte oss veldig hjemme der. Jeg hadde en vag plan om å gjøre en liten Holly Golightly-photoshoot utenfor Tiffany's, med solbriller, perler, oppsatt hår, kaffe og en Danish. Og svart boatneck-topp (kjolen hennes forsøkte jeg ikke å kopiere). (NB! Dette var før Facebook og Instagram og sånt, før denne bloggens eksistens også, og bildene var kun til eget bruk - skulle ikke deles noe sted!) 

Dagene gikk, dette ble utsatt noen ganger, men en dag sa kjæresten min "NÅ MÅ vi til Tiffany's"! Jeg satte pris på engasjementet uten å lure på hvorfor han var så oppsatt på å få gjort dette. Vi trasket gjennom Central Park, gikk en runde på Upper East utenfor huset der Holly Golightly bodde i filmen, tok bilder, pratet med en forbipasserende eldre mann som fortalte om innspillingen (han hadde bodd der i mange mange år og husket filmsettet godt), gikk innom en baker for å kjøpe med en Danish (altså wienerbrød), og til slutt gikk vi til Tiffany's og tok bilder. Jeg stod der foran vinduet mens folk passerte i alle retninger, litt flau, med min Danish og min kaffe, og han knipset løs. Bildene ble så som så, spisebilder er aldri heldige... Men etterpå, da jeg snudde meg for å gå videre, dro min elskede meg inntil seg midt i folkehavet og hvisket det store spørsmålet inn i øret mitt, og det var jeg overhodet ikke forberedt på. Tårer og latterkrampe, og mennesker overalt. Jeg måtte sette meg ned på en benk for å komme til hektene igjen. Det var en sjokkopplevelse å bli fridd til, men på en morsom måte! Vi hadde vært kjærester i noen år, vi bodde sammen og var sikkert i manges øyne ganske etablerte, men allikevel. Plutselig er man i en film. En Audrey Hepburn-film! Fifth avenue, vårt elskede New York, i Audreys fotspor, og der satt vi på en benk og sa "VI SKAL GIFTE OSS!" til hverandre og fniste hysterisk, lettere panikkslagne. 

Det er elleve år siden i dag! Tida flyr. Vi har vært i New York mange ganger etter det, det er "vår" by, og den vil alltid bety noe helt spesielt for oss.  

Hagevandring ved midtsommer - The Rose Edition

Denne rosen er ny av året, dufter himmelsk, og heter Giardina. Den klatrer, og det er litt av poenget med den - for min flinke mann har sveiset en bue over grinda i hagen der den skal få klatre seg stor og fin - på begge sider!

Inntil videre er det hurdalsrosen som får utfolde seg i buen. 

Jeg klager ikke. Å ankomme hagen på denne måten er en drøm jeg har hatt lenge!

Bare se. 

 Det er romantisk!

 I bergene der kveldssola er på det fineste, vokser det en diger gammeldags gul skotsk velduftende rose, rett foran benken. 

Humlene elsker den. Den lukter nesten litt sitron!

Ved det ene epletreet vokser en Winchester Cathedral. I år har den fått et innslag av rosa, noe som gjør at den minner om silkepeonene våre! 

Ganske fint i grunnen. 

 

I et par av bergene vokser det villroser. Lyserosa, gammeldagse og søte. 

Også denne igjen, da. Aïcha. Humlene er helt ville etter den, de brummer og summer så jeg ikke klarer å høre meg selv tenke når jeg sitter på den hvite benken og studerer dem. Veldig hyggelig å kunne glede disse små tykke skapningene på denne måten.

Yeeehaaaa!! (ser dere den som svever?) 

Disse blomstrer nå (og forhåpentligvis lenge til) - og vi venter på en rød flammentanz, et par Austin-roser, en rosa sak av ukjent sort, en New Dawn og en gammel portlandrose - alle med et lovende antall knopper.

Søndag

Sol og fint vær fram til nå på ettermiddagen - da braket det plutselig løs med regn og torden. Verandadøren står åpen, vi hører på regnet, og mannen min har gått i gang med å lage rabarbrasaft. 

Vår polske eks-teaterarbeidende bohemnabo kom vandrende gjennom hagen da vi satt på verandaen og slappet av. Når de rydder, pleier de å gi oss ting de har samlet med seg i ulike land gjennom årenes løp - som dette fine rumenske fajanse-fatet! Tidligere har vi fått den fine antikke karaffelen dere har sett før, og et helt servise i toskansk keramikk. Dessuten et par polske skinnsandaler, som jeg har slitt helt ut!

I dag fikk jeg disse fine tøflene, også fra Polen. Helt nye og akkurat passe store. 

Finn stilen: Juni

(Takk for påminnelsen til dere som har etterlyst juni-collagen, jeg var i gang med en for et par uker siden, men jammen ble jeg distrahert.)

Hehe. Ikke særlig noe nytt på sommer-finn-stilen-fronten. Det er det samme år etter år, juni eller juli - vi må ha hengekøye, stråhatt, limonade og shorts! Denne shortsen er fra Dorothy Perkins, og den stripete trøya er fra Uniqlo. Solbrillene er Ray-Bans klassiske wayfarer (jeg har tre par, øh), fedorahatten er i dette tilfellet av merket Vince Camuto. Selv har jeg en fedora i et slags khaki-stoff fra Stetson, og en stråfedora fra Brooklyn Beach Shop på Coney Island. Ellers: En tropisk duft fra min egen samling, Profumi del Forte sin Vittoria Apuana. Også kan man jo gjerne lese New Yorker der man ligger og dingler i køya og hører på Wham "Club Tropicana" (som jeg gjør, i "Perler fra Platearkivet" på P1+ )

Ha en fin junidag alle sammen, enten det er sommer eller noe tvert i mot der dere bor!