For en helt nydelig dag det har vært. En virkelig ekte sommerdag. Rolig morgen, drikke te ute, rusle rundt i hagen. Sengetøyet blafrer i vinden og tørker på en halvtime. Ta med en liten radio og dra ned til stranda, ligge der i sanda et par timer og høre på fin sommermusikk. Vasse litt. Hjem igjen, jobbe i hagen, gjøre det fint. Klippe av visne blomster på alle syrinene. Ta pauser sammen i skyggen under morelltreet, drikke sitron-ingefær-limonade. Dingle litt i hengekøya med ei bok, nesten sovne. Spise middag på verandaen, sitte ute resten av kvelden.
Dessuten vokser det så fort overalt, jeg elsker virkelig hvordan den lille verandatrappa blir omslynget av blå valurt på den ene siden og kaprifol på den andre, samt silkepeoner - som gir en ekstra majestetisk følelse når man skrider opp til verandaen.
Slike dager er noe av det beste med sommeren. All verdens tid, skal ikke rekke noe som helst, ser ikke på klokka. Bare være sammen, hjemme hos oss selv, gjøre det fint rundt oss, få brune nakker, slappe av.
Brune nakker <3 Fint! :)
SvarSlettSå nydelig beskrivelse.
SvarSlettSlike dager liker jeg også godt. Følelsen av å ikke skulle rekke noe, av at man kan gjøre alt det som faller en inn - i den rekkefølgen som passer - fordi ingenting haster, ingen venter, støvet kan ligge noen dager til, oppvasken går ingen steder. Dessverre er de nokså sjeldne for min del. Husker du skrev om dette flink pike-syndromet en gang, eller har jeg drømt det. I allefall overbringes herved et ønske om flere tanker omkring dette. Vi er nok mange med litt for høye skuldre, kanskje ekstra mye nå rett før ferien. Alt som skal gjøres før man kan forlate kontoret...
SvarSlettHøres ut som en nydelig dag :)
SvarSlettVi tok en tur på fjorden, og det var også veldig flott. Oslo er fantastisk i fint vær.