Te, eplekake og en kjærlighetserklæring til kaprifol

Da jeg lukket grinda og gikk gjennom hagen på vei hjem fra jobb i dag, var det mange epler som hadde falt ned. Jeg tok med noen inn, og mens jeg hørte på direkteoverføring fra Trondheim symfoniorkesters sesongåpning i Olavshallen, lagde jeg en spontan eplekake. Luksus på en torsdagskveld! Regnet plasket ned, og plutselig kom sola. Gjennom kjøkkenvinduet var det fin utsikt til kveldssol i en klissvåt hage. 

Tea for two. 

Og en bukett kaprifol naturligvis. De blomstrer hele sommeren her, jeg har seks forskjellige planter nå, og to av dem pryder hele verandaen for tiden. Da jeg bodde på Sagene hadde jeg kaprifol på vår bittelille balkong, og før det hadde jeg et fast sted hvor jeg alltid gikk på kaprifolslang. Og vi dro til Capri og snuste inn villkaprifol til jeg ble helt ør av lykke. Husker dere?

Kaprifol - alle typer - er noe av det aller, aller beste jeg vet når det kommer til duft. Hvor enn vi er på ferie - skjærgården i Sverige eller i på Sørlandet, eller hjemme der jeg kommer fra, må jeg bare plukke inn og sette i et glass for å ha på nattbordet om kvelden. Hjemme også, hver kveld, hele sommeren. 

Tidligere på sommeren er det de lysegule som blomstrer, de som lukter vanilje og kanel - og som førte til at mannen min måtte vekke meg en lys juninatt.