Bach og BeeGees

Musikkbloggen er jo også ti år, det har jeg glemt!

(For alle dere nye lesere som kanskje ikke vet det: Musikk er min hovedinteresse nummer én, det har det alltid vært, det kommer det alltid til å være. Jeg har et bredt interessefelt, blant annet takket være mixtapes som søstrene mine laget til meg fra jeg var sju, jeg har kjøpt egne plater siden jeg var ni, jeg snek meg inn på konserter med aldersgrense fra jeg var 15, jeg gikk musikklinja og musikkfolkehøgskole og fikk dyrket min lidenskap der, jeg solgte noter og bøker og instrumenter og plater i flere år ved siden av studiene, og jeg har jobba med musikk i hele mitt voksne etter-studiene-liv. Jeg kunne aldri, ALDRI ha vært gift med en person som ikke var lidenskapelig musikkinteressert, og jeg kunne aldri levd uten platespiller og en egen stor samling av fonogrammer i ulike formater. Ok, da har vi satt det på kartet, og kan gå videre til musikkbloggen)

Jeg har en blogg der jeg primært skriver om konserter jeg går på, og av og til andre musikkrelaterte ting. Det er så mange konserter som ikke blir anmeldt i avisene lenger. Man kan nesten ikke finne spor av dem på nettet heller, om man skulle gruble på når den-og-den artisten spilte her eller der sist. For min egen del forsøker jeg å få alle minnene - setlista, gjerne bilder om mulig, og en mest mulig representativ beskrivelse av min egen opplevelse av konserten - nedskrevet. Jeg har også inntrykk av at en del liker å lese slike omtaler om konserter de gjerne skulle ha vært på, hvordan en fan opplevde det, som supplement til hvordan kritikerne - som ofte lytter på en litt annen måte - presenterer det i avisa dagen derpå. (Hvis konserten da i det hele tatt blir anmeldt, hvilket den altså ofte ikke blir.)

I løpet av disse ti årene har jeg skrevet om 233 konserter, det er nok de aller fleste jeg har vært på i denne tiden, men ikke alle. Her er forøvrig den aller første jeg skrev, og da var jeg bekymret for helsa til en 86 år gammel dirigent! Morsomt å lese nå, for jeg har helt glemt denne konserten. Hvilket igjen vitner om at denne bloggen har en misjon for min egen del. Den er en del av min musikalske hukommelse. 

Jeg går på mange konserter, i mange genrer, og prøver altså å skrive om så mange som mulig av dem her. Her er omtalen fra gårsdagens Crosby, Stills & Nash-konsert - atter en gang overbeviste de. Og jeg klarer ikke å få den fine gitarlyden til Stephen Stills i "Wooden Ships" ut av hodet. Ikke at jeg egentlig trenger å få den ut derfra heller, den kan godt klinge i noen dager til.