Bra timing - jeg begynte med "Medmenneske", første bok i trilogien om Ragnhild, bare noen dager før Olav Duun-diskusjonene entret mediene nå i november. Jeg har jo tenkt på å lese disse bøkene i mange, mange år, egentlig siden en klassevenninne skrev særoppgave om "Juvikfolke" på gymnaset. Det er sterke saker, harde kår, forblåst kystlandskap, selvgode far og kuet sønn, og en svigerdatter som gjør det hun mener er det rette - og som må ta sin straff.
Det koker ned til et moralsk spørsmål som har vært tilstede i litteraturen siden bibelske tider og sikkert lenge før det også.
Disse bøkene er jo ikke å få tak i i bokhandelen i dag, men skal visstnok trykkes opp og gis ut igjen. Det er bra. Man kan bli litt matt av debatten i media, folk går i skyttergravene som vanlig her i landet, det går liksom ikke an å diskutere saken og akseptere at folk har forskjellige meninger. Jeg synes dette er fin og viktig litteratur, men respekterer at andre mener noe annet så lenge argumentene er saklige. Dog skal vi ikke glemme av Olav Duun var Nobelpriskandidat i mange mange år, og så nær som én stemme unna å få litteraturprisen i 1925, men tapte den til George Bernhard Shaw. Han er viktig i norsk litteraturhistorie, samme hva slags relevans han har eller ikke har i moderne litteratur.
Ja! Er så enig med deg. Og hvordan kan litteratur, skrevet av mennesker, noen gang bli irrelevant for andre mennesker? En veldig korttenkt og farlig holdning mener jeg, som å si at vi ikke kan lære av mennesker i en annen tid eller et annet land!
SvarSlettFor meg er det absolutt ikke irrelevant litteratur, men om noen synes det, har de jo rett til å synes det, og det er det jeg synes er litt rart i media (som jo vil skape konflikt) og i debatter av denne typen - mange går i strupen på de som mener noe annet enn dem selv. Da blir det vanskelig å argumentere saklig. Og saklige argumenter bør være det man kommer lengst med i en debatt. Jeg så et avisinnlegg hvor en lærer gikk i Duuns forsvar ved å angripe Solstads bøker på en ganske klønete måte. Da er vi på et nivå vi ikke bør være på i debatten. Men min personlige mening er at dette slett ikke er irrelevant litteratur, jeg vil anbefale alle å lese Duun og er sikker på at mange vil få noe ut av det. Jeg synes det er tragisk at forlagene ikke har hatt bøkene hans tilgjengelige de siste årene, og håper virkelig de blir gitt ut på nytt nå. Han er en av våre største fra nyrealismen.
SvarSlettEndig med dere. Jeg har ikke fulgt med på debatten, men jeg mener mye om Duun... Det er mulig at hans univers oppleves som ganske fremmed for dagens leser, (og språklig utilgjengelig for noen?)men de etiske spørsmålene han stiller har aldri vært mer relevante. I Juvikfolke ligger fiendene Lauris og Odin oppå en kullseilt båt i stormen og kjemper for å overleve. For eksempel.... Og alt fortelles i et språk som er fremmedklingende og nært, og vakkert!, på samme tid. Synes han gjengir noe ganske typisk norsk - det er så mye som skjer inni personene, men dialogen er knapp og ofte utilstrekkelig. Jeg pusher Duun på hver eneste tredjeklasse jeg har, og jeg tror de liker det (eller så synes de bare det er pussig at norsklæreren er så blank i øynene).
SvarSlett