Plutselig er det "årets første" alt mulig. I går kveld var det klart for sesongens første gazpacho, noe vi spiser mye om sommeren. Av og til lager jeg den ute også, det er jo ingenting som skal kokes eller steikes. Fransk bistro-preg over bordet, til tross for spansk mat.
Iskaldt vann i mugge. Nam.
Gazpacho. Dobbelt-nam!
Sola skinte fint på vårt elskede morelltre.
Og etterpå: Fast tradisjon, kveldste under treet. Samt inhalering av dets intense duft. Og et pledd for to.
Og månen langt i det fjerne.
P.S. Det blir hagevandring her i bloggen snart, i løpet av helga tenker jeg!
Sukk, så hyggelig, og romantisk! Livet er slett ikke verst. :-)
SvarSlettSlett ikke! :)
SvarSlett