lørdag, august 13, 2016

To noveller : Gobseck. Sarrasine / Honoré de Balzac. - Oslo : Solum, 1982. - 115 s.


To noveller av Balzac, og i begge beskrives uhyggelige skumle eldgamle menn. Gobseck er en datidens lånehai, han har masse penger og låner ut mot høye renter, sitter som en edderkopp og håver inn ofre i spinnet sitt. En av døtrene til Far Goriot er også med, stadig like usympatisk - eller egentlig kanskje mer ulykkelig.  Familieformuen forsvinner, hun blir nødt til å støtte seg på Gobseck. 

Sarrasine er en ung lærling hos en skulptør, med stor kunstinteresse og pasjon. Han faller pladask for den unge vakre sangerinnen Zambinella, går på alle hennes konserter, lager skulpturer av henne, er virkelig dødens forelsket i henne, og da det viser seg at hun slett ikke er en ung kvinne, men en kastratsanger... blir det nesten døden, med Sarrasine som morder - han prøver å drepe denne unge mannen som har holdt han for narr. Gufne greier, og ikke så rent lite aktuelt den dag i dag, hvor det stadig fins mennesker som mener at de har rett til å dømme liv eller død over andres personlige livsstil og legning. Uhyggelig.  

3 kommentarer:

  1. Altså, disse fantastiske tekannene! Får man ønske seg en tekannegjennomgang igjen? Har selv begynt å kikke etter Figgjo Sissel og Grete etter å ha lest bloggen din.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!