Dette er en roman om Maurice Ravels Amerika-turné i 1928, og de resterende ti år av hans liv. Han reiser over Atlanterhavet på et luksusskip, og vi får et bilde av en velkledd og muligens litt ensom dandy med insomnia og faste ritualer hva mat angår. Han synes det er ubehagelig å være tilstede når verkene hans blir framført, han er liten av vekst og har for små hender til selv å være klavervirtuos, han blir irritert på Toscanini som dirigerer Boléro altfor raskt, og han skriver en klaverkonsert for venstre hånd på oppdrag for pianisten Paul Wittgenstein, som måtte amputere høyre hånd under første verdenskrig. Heller ikke denne blir fullt akseptert slik som Ravel mener den skal være - Wittgenstein improviserer voldsomt under premieren, og ødelegger vennskapet mellom de to.
Mot slutten av boka er vi med i taxikollisjonen hvor Ravel får en hodeskade, ganske sterkt å lese, som høyst sannsynlig bidrar til sykdommen som til slutt tar livet av han.
Absolutt en interessant bok, og selv om mye er fiksjon, virker det som om hovedlinjene stemmer med virkeligheten. Anbefales herved.
Denne høres veldig interessant ut og blir garantert vinterlektyre her, takk for anbefalingen! :-)
SvarSlett