Jeg er med i SolumBokvennens nye bokboks-klubb, og i forrige uke kom første pakke - den inneholdt mye fint, deriblant denne boka av den islandske forfatteren Gyrdir Elíasson. Jeg har ikke lest noe av han før, så det var et spennende møte! Romanen er oversatt til nynorsk av Oskar Vistdal, noe han fikk en pris for, og Elíasson har tidligere fått Nordisk Råds Litteraturpris for en annen roman.
"Utsyn frå sørglaset" finner sted på Island, i et lite fiskevær, hvor bokas hovedperson - en forfatter - har lånt et hus for å sitte der og skrive på sin nye bok. Det går sånn passe. Han er noe isolert, frivillig, men kanskje bittelitt sosial også - han oppsøker både bokhandel og kafé selv om innehaverne ikke er særlig vennlige. Fortida hans får vi ikke vite særlig mye om, annet enn at han uten å lese dem brenner brev som kommer i posten. Han skriver på maskin, men fargebåndet blir dårligere og dårligere og han vet ikke helt hvor han skal få tak i et nytt. Forleggeren ringer og maser og noen dager får han ikke skrevet noe i det hele tatt.
Boka er inndelt i fire årstider, og de fleste sidene har flere avsluttende kapitler/avsnitt. Av og til kommer nyhetene inn, i caps lock, og de er det eneste som tidfester handlingen. Det er samtid, eller i alle fall nær fortid.
Jeg likte den veldig godt! Språket var fint, stilen også, og det er lett å få assosiasjoner til både Grytten og Hovland - ikke bare pga språket og forblåst natur, men også humoren.
Åhh, nok fekk eg lyst til to ting: å bli medlem av Solum Bokvennens-bokklubb, og så fekk eg veldig lyst til å lese Utsyn frå sørglaset. Det høyres ut som ei bok som kunne ha vore skrive der eg kjem frå. Passeleg øde og forblåst. I tillegg så likar eg alt som luktar Frode Grytten. Han er vel snart ute med ei ny bok og?
SvarSlettHa ein finfin dag i hovudstaden, helsing ei som sit ut på landet :)
Kjør på!
SvarSlett