Petit déjeuner

Vi er over snittet glad i å markere dager. Ikke egentlig med store selskaper og sånt, men vi feirer det som feires kan oss i mellom, kjærestebursdager og forlovelsesdag og bryllupsdag og valentine's, samt nå i senere tid plateutgivelse og konsert og farsdag og morsdag - og ikke minst; nå har vi jo fått et nytt tilskudd som må feires! I dag er vår lille elskede datter tre måneder! Det er jo en milepæl, et kvart år, ikke nyfødt lenger. Hun smiler og sikler og kommuniserer og har naila babygymmen og prøver å sette seg opp når hun ligger på ryggen (skulle gjerne hatt magemusklene og motivasjonen hennes!). 

Hun er så god. Hun vekket meg i dag tidlig, som hun av og til gjør før hun sovner igjen, med å stryke meg forsiktig med den lille varme hånda si. Hun ville holde i mi. Jeg så på klokka, og tenkte "For tre måneder siden var det bare minutter før hun var ute hos oss, liten og hylende, men akkurat den samme jenta. Her ligger vi i mørket og holder hender. And it's so hard to believe that at exactly this time, many moons ago..." (En liten bonus til Gilmore Girls-fansen der)


Ettersom pappaen jobber fra morgen til kveld denne uka med en musikkproduksjon, må vi utnytte de mulighetene og pausene som finnes! Og i dag ble det fransk frokost på kafé. Jubilanten selv slappet av i vogna si, mens vi foreldre mesket oss med nystekte croissanter, ferskpresset appelsinjuice og te. Legg til kokt egg, og du har frokosten vi alltid spiser i Paris. Paris er viktig for oss, vi har feiret mange bursdager der, og vi reiste dit i fjor rett etter at vi fant ut at det var baby på vei. Paris-frokostene er de beste. Derfor var det fint å feire på denne måten også i dag!

Og senere på dagen kom vår snart 80 år gamle polske hippie-nabo (han som i studietiden var i gjengen til Roman Polanski) og ga oss en perleblomst i anledning tremånedersdagen. Oppmerksom nabo!