Et novemberøyeblikk

En kveld i Tsjekhovs ånd på Nationaltheatrets bakscene, Kirsebærhagen og Ranevskajas livsløgn. Hun og døtrene ble revet opp med roten og måtte til slutt sette seg på toget for å reise et eller annet uvisst sted, mens vi gikk trygge og glade ut i novemberkvelden. Lufta var full av virvlende dansende snøfnugg som glitret i sølv, jeg trakk lua godt nedover ørene og kåpa tettere mot kroppen, småløp over gata. Og akkurat da ble jeg truffet av et gyldent øyeblikk, og jeg hørte Frank Sinatra synge "It was winter in Manhattan, falling snowflakes filled the air, the streets were covered with a fiiiiilm of ice..." (i versjonen med Tommy Dorsey fra 1941). 

Som en gammel New York-julefilm fra førtitallet! 

Inn på Dagligstuen, bums ned i en myk sofa, varme oss på ei kanne Darjeeling. 

Av og til får jeg slike visjoner, eller hva man nå egentlig skal kalle det. At et øyeblikk blir fanget, det kan være snakk om et sekund, og jeg ser det utenfra selv om jeg står midt i det - og hører musikk som passer til. Jeg vet alltid nøyaktig hva slags musikk jeg ville ha illustrert slike scener med, det bare kommer naturlig inn i hodet. 

Slike øyeblikk samler jeg på. Små glimt av lykke som jeg husker lenge, lenge.