Jeg likte Ishiguros tekster lenge før jeg leste noe av han selv. Han har skrevet en hel del låter for Stacey Kent som hun har gitt ut på platene sine i mange år nå. Da jeg leste hans "Never let me go" for et par år siden, satt jeg igjen med en klump i magen. Den var så fin, trist og uhyggelig på samme tid.
Hans novellesamling "Nocturnes" kom jeg over på Tronsmo i sommer, og den leste jeg nå i november. Felles for novellene er at de handler i stor grad om musikk og/eller musikere, og det er jo midt i blinken for meg. Det merkes når forfatteren er ordentlig musikk-kjenner. Det føles ikke som namedropping når han sier at en saksofonist har en "sleepy Ben Webster-ish" tone. Eller når jeg-personen foretrekker bitter-sweet ballads som "Here's that rainy day" og "It never entered my mind" fremfor mer up-tempo Cole Porter-låter. Jeg blir så glad av sånt, jeg er jo veldig glad i de to melodiene, og deres komponister (hhv Jimmy van Heusen og Richard Rodgers) har skrevet så mye fint. Det har Cole Porter også selvfølgelig, men jeg forstår hva fortelleren mener. Videre: "She favoured Sarah Vaughan and Chet Baker. I preferred Julie London and Peggy Lee." Jeg jubler inni meg!
Herved anbefalt.
God morgen! Det er så imponerende at du holder oppe bloggen med egenproduserte innlegg nesten hver dag! Det er så fine innlegg, også! Alt fra voksenopplæring i musikk og litteratur til de små gleder i en god kopp te og en bukett markblomster. Tusen takk for ditt bidrag til det store internettet, det gjør min og sikkert mange andres morgener litt bedre!
SvarSlettTusen takk, for en hyggelig kommentar! Nå ble jeg veldig glad :)
SvarSlett