Til jul fikk jeg ei bok av Marguerite Duras som ikke er så enkel å få tak i i norsk utgave for tiden. "Moderato Cantabile" er tittelen på en sats i en sonate av Diabelli som hovedpersonens lille sønn øver på (eller ikke har så lyst til å øve på) hos sin strenge pianolærerinne. Moren, Anne, er gift med sjefen på den store bedriften i småbyen, og begynner plutselig å tilbringe dagene på en kafé hvor arbeiderne holder til. Her møter hun en litt mystisk mann, Chauvin, og fører lange og underlige samtaler med han over ganske mange glass vin. Hun blir nærmest avhengig av å dra til denne arbeiderkaféen hver dag selv om hun er fruen til sjefen og det kanskje ikke tar seg helt bra ut at hun sitter og drikker altfor mye vin sammen med en fremmed mann. (fikk plutselig assosiasjoner til "Kranes konditori" en gang der, men hun har ikke latt det gå like langt som Katinka Stordal)
Selv om dramaturgien er ganske spennende - det skjer nemlig et mord tidlig i boka - er det mer stemningen enn selve handlingen som er fengende. Hun er så god til å skildre stemninger. Måten de snakker forbi hverandre, byen, sjøen, duften av magnoliaene i hagen, og ikke minst: hennes kjærlighet til den lille sønnen.
Denne boka kom i 1958 og bidro til at Marguerite Duras ble virkelig kjent som forfatter.
Mer av Duras:
Er så glad for denne bloggen! Har funne så mange spennande og spesielle bøker på grunn av den, som eg sikkert aldri hadde oppdaga om eg ikkje hadde funne dei her først. Takk!
SvarSlettSå hyggelig å høre! :) Å formidle denslags er noe av det beste jeg vet, så det er fint å høre at det faller i smak!
SvarSlett