Det er så koselig med slike små selskaper f.eks. midt på en søndag formiddag. Pynte litt med blomster, dekke på med servise man har arvet eller fått i bryllupsgave eller hva som helst, slikt man ikke bruker til hverdags (men absolutt bør bruke oftere!). Bake noe. Ha det hyggelig med gode venner! Jeg inviterer til teselskap minst tre ganger i året, jeg har bursdagsselskap hver sommer, førjulsselskap hver desember, samt en del mindre sammenkomster under morelltreet når det er på det fineste, hageselskaper - og inviterer ofte venner hjem ellers i året også - og det er alltid den samme gode stemningen. Herved går oppfordringen videre til dere, kjære lesere. Inviter venner hjem. Feir bursdager. Feir at det er helgefri. Feir at det er hverdagskveld. Feir når våren kommer og man kan sitte ute. Benytt anledningen til å samle folk man har det hyggelig sammen med. Man må ikke matche serviettene med baderomsveggene alltid (det skjer jo meg titt og ofte, hehe, men bare fordi jeg er så glad i blekgrønt!), man trenger ikke legge lista så høyt og føle at man ikke kan invitere hjem med mindre det ser strøkent ut eller man har disket opp med treretters middag. En kopp te holder LENGE.
Jeg leste nemlig et eller annet sted for noen år siden at folk ikke samles så mye hjemme hos hverandre lenger. Man møtes heller ute. Da vi var små, løp vi mellom husene og ringte på hos hverandre, da vi ble litt eldre avtalte vi kanskje litt mer på forhånd, men vi besøkte i alle fall hverandre. Nå er det nesten helt utenkelig å invitere seg selv hjem til andre, man venter på å bli invitert. Man ringer i alle fall sjelden på døra hos andre uten å ha avtalt det på forhånd. Akkurat dét er egentlig helt ok for min del, man har jo respekt for andres privatliv og at de kanskje vil slappe av etter en lang arbeidsdag. Men hvis man med tiden slutter helt å invitere andre hjem - da bør man kanskje tenke litt over om det kanskje har gått for langt. Man kan jo gruble litt på hvorfor man ikke inviterer hjem folk lenger. Er man redd for at det ikke er ryddig eller rent nok? Føler man at man må ha noe å servere? Slike ting bør etter min mening komme i andre rekke, det er jo det sosiale som er det viktige. Tenk så hyggelig å bli invitert bort på kveldsmat en helt vanlig mandagskveld! Brødskiver og ost og te.
Jeg skal bli flinkere til å invitere hjem på middag, selv om jeg ikke er særlig flink til å lage mat. Man må ha noe å strekke seg etter.
Det jeg derimot er flink til, er å koke te og å invitere venner hjem til å drikke te så det skvulper over. Her er en liten kavalkade over diverse teselskap inne og ute hos oss:
Og her kan man klikke seg inn for å se på de enkelte:
Bursdagsselskaper og hageselskaper:
Mai 2015Juli 2015
Juli 2014
Mai 2014
Juli 2013
Juli 2012
Juli 2011
Juli 2010
Juli 2009
Teselskaper:
Januar 2017
Oktober 2016
Påske 2016
Januar 2016
Oktober 2015
Januar 2015
Oktober 2014
Januar 2014
Januar 2013
Oktober 2012
Januar 2012
April 2011
Januar 2011
November 2010
Januar 2010
Januar 2009
Takk for en kjempefin oppfordring! Å ha besøk er veldig koselig, små besøk og store besøk,og gjerne de som plutselig oppstår. Jeg synes det er så trist å ikke kunne stikke innom noen uten å avtale så innmari, har vi det virkelig så travelt da? De aller fleste jeg snakker med sier at de savner den impulsiviteten fra "før", å stikke innom, passer det ikke så tar man det en annen dag, ikke verre enn det. Og de fleste har jo sosiale antenner nok til å forstå at å komme midt i leggetiden til en familie med små barn kanskje ikke er det smarteste.Men om det skjer, pytt sann, det er ikke verdens undergang det heller, Å slutte å besøke hverandre derimot, det er ikke bra.
SvarSlett