November og senhøstduftene ( / juleparfymene)

Ah, november. Jeg er så glad i november. En slags rolig stemning senker seg over meg, jeg tenner lys og plukker inn litt granbar, lukker øynene, puster inn kald vinterluft og kjenner at advent nærmer seg - men fremdeles uten julehysteri og stress. November er dempet belysning og gode dufter. Jeg ble mamma i november. Jeg er så glad i november! 

Derfor er også mine senhøstparfymer helt spesielle for meg. Ingen av dem har noe med høst å gjøre i utgangspunktet, det er kun mine opplevelser og minner som knytter dem til denne årstiden. Jeg gleder meg alltid til å finne dem fram. De fleste av dem bruker jeg også i jula, så disse varer egentlig helt fram til januar - og når jula ryddes ut og det er luftig inne og vinterkjølig og hvitt ute, er jeg over på andre minner og andre dufter. (Det kom nylig et ønske fra en av dere om å skrive mer om mitt forhold til mine parfymer, og den oppfordringen tar jeg med glede!)

En av de jeg er aller mest glad i nå i november, er en duft fra 1991 som ble lansert som en tropisk og varm sommerduft, en blomstrende sydhavsøy med hvite eksotiske jasminer, friske sitrusfrukter og sjøbris. Salvador Dalis Laguna. Ingenting tilsier at dette er en duft for høsten! Ung som jeg var, var den dessverre ganske utilgjengelig for meg. Jeg la merke til den spesielle flaska i den mintgrønne fargen som jeg alltid har vært så glad i, snuste på den i butikken og falt umiddelbart for den - men jeg var ikke i parfymekjøpende alder riktig ennå, i den forstand at lommepengene mine på ingen måte strakk til. Budsjettet lå mer på Impulse bodyspray-nivå. Date. Deospray fra Adelsten. Kanskje, hvis jeg var heldig, en liten parfymeolje fra Body Shop. Men denne Laguna var jeg helt besatt av. Jeg gikk innom parfymeriet etter skolen hver fredag og prøvde den, hele høsten, og jeg ønsket meg den så desperat. I stedet var det min søster som fikk den til jul - av sin daværende kjæreste - og da måtte jeg jo bare stryke den fra lista mi. Man bruker ikke parfymer som søstre eller venninner bruker, og i alle fall ikke når de har fått den av kjæresten sin! Den har ikke vært på det norske markedet på en del år nå, men for kanskje femten år siden kom jeg over den i en engelsk nettbutikk, og da ble den endelig min. Siden har jeg sørget for å ha den i hus. Nå er den min og bare min, og den er senhøst og førjulsvinter og jeg blir fremdeles skolejente med ryggsekk og lekser og ullgenser når jeg snuser på den. Jeg har skrevet mye om den før, det skal godt gjøres for trofaste blogglesere å ikke ha fått med seg at dette er Glamourbibliotekarens senhøst/førjulsduft nr. 1, haha, men en liten reprise fortjener den så absolutt! Håper dere ikke blir lei av å lese om mine favoritter, år etter år etter år. 

Jeg husker ikke anledningen, men i forbindelse med et eller annet jobboppdrag fikk pappa i alle fall to bittesmå testere av Boucheron da den var ny. Jeg og mamma fikk hver vår. Jeg husker førsteinntrykket! Voksen og elegant. Jeg ble fullstendig hekta. Dette var et år før Laguna-besettelsen, og jeg var enda lenger fra å kunne kjøpe parfyme til meg selv. Jeg husker jeg og ei venninne tok toget til nærmeste by for å handle julegaver en fredag da det var planleggingsdag på skolen, og mitt totale gavebudsjett var på mindre enn hva en flaske Boucheron kostet. Samvittigheten vant, jeg kunne jo ikke bruke alle pengene mine på parfyme til meg selv når jeg skulle kjøpe gaver til hele familien. Men jammen er det fint å bli voksen og tjene egne penger. De siste femten årene har jeg alltid hatt Boucheron å pynte meg med i november og desember. Elsker den!

Byredo Palermo fikk jeg i julegave av mannen min for noen år siden, og den er et friskt pust sammenlignet med noen av de andre bombene jeg parfymerer meg med omkring senhøst og jul. Den er kanskje aller mest romjul og tidlig nyttår, når jeg tenker meg om. Svenske Byredo har etterhvert mange dufter, og Palermo er den jeg liker best av dem - den er ikke blant bestselgerne, noe som alltid er en fordel hva parfyme angår. Palermo er en blanding av appelsin og bergamot og roser, litt pudrete og ikke veldig syrlig men heller ikke for søt. Den passer meg helt utmerket som et lettere alternativ på denne tiden av året. Dessuten - som de fleste parfymene jeg bruker mye - kjenner jeg ingen andre som bruker den, så jeg får ha den for meg selv. Et pluss!

Acqua di Genova Genes - Hvorfor denne gir meg assosiasjoner til jul, vet jeg ikke helt. Jeg kjøpte den i Siena i august for noen år siden, men begynte ikke å bruke den før utpå senhøsten. Det kan være innslagene av noe aftershave-mannlig som minner meg om juleselskaper og pappa som klasker på seg noe på kjakene rett før vi setter oss i bilen i finstasen for å kjøre avgårde. Fin er den i alle fall! Klassisk, ikke utpreget feminin, høytidelig, men ikke prangende. Føles veldig nær. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe parfyme den dagen, det var hetebølge og sensommer i Toscana og vi holdt oss mest i skyggen og hadde ingen planer om å handle noe som helst, men det bittelille parfymeriet tok meg med storm og særlig akkurat denne. Av og til er spontanitet helt ubeskrivelig deilig for en som liker å planlegge sine parfymeinnkjøp. 

Dior Addict. Denne fikk jeg i presang av mannen min for mange år siden da den var ny. Den er intens, den forsvinner ikke om man skrubber håndleddet med såpe. Man må mene det når man sprayer den på, og én spray er nok. Men åh, så fin den er. Helt perfekt i julesesongen, tung og glamorøs, skimrende blå. Det er noe åttitalls over den, noe pompøst, skulderputer og høyt hår, og jeg kan se for meg at Rosemary Clooney i gårsdagens video her i bloggen kunne ha duftet av Dior Addict. Den passer både frisyre og antrekk! 

Carons Parfum Sacre er jeg også innom i blant, kanskje mest i selskaper - ikke så mye på dagtid. Den har nok blitt mer juleaktig for meg med årene; den var ikke det i utgangspunktet. 

Chanel No. 5 bruker jeg året rundt, men den er også veldig tilstede når det er jul og høytideligheter. Den er virkelig en dronning, en gullskimrende juvel, den sprudler! (Det føles nesten som om den inneholder kullsyre når man sprayer den på!) Det var mormors parfyme, så det er koselig å minnes henne også - særlig rundt juletider. Varm sjokolade og varm stue, det var julaftens formiddag hos mormor. Chanel no. 5 har jeg brukt i over femten år. Den er helt, helt nydelig. Det er sånn høytid over den. Jeg bruker den ikke så mye til hverdags, men når jeg skal være ekstra fin er den en viktig del av antrekket. 

Coco, min elskede, den er også med. Alltid. Den ligger jo mitt hjerte aller nærmest. Jeg har som dere skjønner plass til mange, mange parfymer i mitt liv, men Coco... den vinner over alle. 


Så da har jeg gjentatt meg selv nok en gang! Ser jo at jeg skrev om dette senest for et år siden. Jaja. Blir jo aldri lei av å skrive om mine elskede dufter! 

God velduftende torsdag - og november!