Slike morgener.
Slike ettermiddager. (Her på Perchs med baby&bakst-gjengen)
Å servere datteren min druer i denne lille Figgjo-skåla. Den hadde farmor da jeg var liten, og jeg fikk alltid druer i den av henne.
Denne tida med henne, tidlig desember, advent. At hun falt sånn for "A Charlie Brown Christmas" og ville se den fire (!) ganger i går.
Å starte julefilmsesongen på en søndagskveld, med ferskt steinovnsbakt surdeigsbrød og edamer, cachemire-te og en av mine absolutte yndlingsfilmer på denne tida av året: Holiday Inn (1942).
Når det er sånn ute. Det er så koselig å tenne denne lykta om kveldene, særlig når det er frosset på.
Denne utsikten fra stuevinduet.
og slike fine ting i hagen. (Håper det kommer tilbake snart, det regnet jo bort her om dagen.)
Jeg vil også sende en klem og en tanke til alle som ikke har det så bra i denne tida. Det ligger en sånn enorm forventning i samfunnet om at jul er en tid for lykke og glede for alle sammen. Mange sliter i hverdagen, og jula skaper gjerne enda større kontraster fordi man liksom skal glede seg, skal kose seg og ha det fint. Da er det lett å kjenne seg utenfor. Jeg opplevde for en del år siden å bli overarbeidet og svimmel, sykemeldt i en kortere periode, og ganske redd. Fastlegen min begynte å hinte om diverse ting som burde utredes, det ene og det andre, og heldigvis viste det seg at det ikke var noe galt - alt kom av en overspent nakke og skuldre, som ble bra igjen av behandling. Men i de ukene før resultatet kom, rakk jeg å kjenne på mye. Jeg var redd, visste ikke hva som ventet meg, men jeg gledet meg og klamret meg til den kommende adventstida. Jeg var trygg på at jeg kom til å kose meg, jeg har alltid vært flink til det. Det jeg overhodet ikke var forberedt på, var at all adventskos og ting jeg vanligvis elsket, fikk helt motsatt virkning. Jeg ble mer lei meg. Fordi jeg visste at dette var ting jeg egentlig likte så godt, som jeg nå ikke klarte å nyte fordi jeg var redd og følte at mitt solide fotfeste vaklet. Det var et sjokk! I situasjonen hvor jeg vanligvis hadde smilt fra øre til øre og vært lykkelig, ble jeg tilsvarende intenst ulykkelig. Det var vondt. Og det gjør at jeg hele tiden prøver å være bevisst på at mange kan ha det sånn uten at de rundt vet det. Men det er lett å glemme det, jeg må minne meg selv på det stadig vekk. Huske at jeg selv var redd og trist en gang, om enn bare for noen uker. Mange har det sånn i årevis, kanskje hele livet.
Jeg håper at denne bloggen kan bidra til at de av dere som har det vondt, kan finne glede i et eller annet allikevel. Jeg vil ikke gi et bilde av juleidyll og perfeksjon og sju sorter og englesang og rent i alle rom, jeg vil prøve å hjelpe alle å finne øyeblikk og små eller store glimt av noe fint samme hvor mørkt det ser ut.
Med disse ord ønsker jeg dere en riktig god mandag, og en oppfordring går ut til dere alle om å huske at alle har en historie de ikke forteller, alle har tanker de ikke forteller andre om. Det er viktig å være et medmenneske året rundt, men kanskje ekstra viktig nå.
Takk for at du delte dette <3
SvarSlettNå var jeg innom på et lite besøk. Så fint at du skrev dette, fine kloke deg. Jeg har også hatt en slik Desember, hvor jeg var redd og ikke kunne hvile i Advent som jeg er så veldig glad i. Det gikk fint og var ikke noe farlig, jeg kommer alltid til å huske det og ble ennda mer opptatt av å være takknemmelig, og husker også på dem som har det slik. Jeg håper og ønsker alle leserene dine,og du og dine, har en god Advent. Med hilsen fra Emma
SvarSlettTakk fordi du skriver dette. At du deler sårbarhet gjør nok at flere kan kjenne seg igjen! Vi må våge vår åpenhet i denne verden, vise at vi alle har opplevd og motvirker vi skamfølelse som mange kan kjenne i tunge tider.
SvarSlettSå fint og varmt skrevet. Er så glad i mandagsspalten din, men denne var ekstra fin.
SvarSlettTakk for et nært og viktig innlegg!
SvarSlettDenne fine bloggen her har med hånden på hjertet aldri gitt meg følelsen av å gjøre ting "feil", se feil ut, ha for lite penger eller muligheter. Snarere tvert om! For noen år tilbake hadde jeg selv en tøff periode med vikariater etterløst av andre vikariater, flere jobbintervjurunder hvor jeg gikk ut som nummer to i rekka, og jeg visste aldri når jeg hadde fri eller hvor mye jeg kom til å tjene neste uke. Da husker jeg spesielt ett innlegg du hadde her inne, et referat fra et sommerselskap. Det slo meg hvor hyggelig det så ut, og ikke minst: Dette er overkommelig! Det var blomster fra hagen, gjenbruksservise, ei enkel kake laget på ting en som regel har i kjøkkenskapene. Der og da betydde det så mye for meg, for jeg følte meg så utrolig mislykket på den tiden. Og de fleste blogger bygget opp under den følelsen - selv som tobarnsmor i treveårene kan jeg føle på det. Men dette hyggelige hjørnet på verdensveven ble et lite lyspunkt, som faktisk hjalp meg til å tørre å invitere flere hjem og legge listen lavt. Tusen takk!
Takk for kloke og varme ord!
SvarSlettJosefine: Viktig å huske på! Ikke noe å legge skjul på at man kan være redd i blant :)
SvarSlettEmma: Nettopp, man blir jo mer takknemlig av det. Lærerikt! :)
Susanne: Ja, sårbarhet burde alle være flinkere til å vise! Vi er jo sammen på denne lille kloden. :)
Anna: Tusen takk for det! :)
Anonym: Så kjempefint å høre! Veldig glad for at det hadde den virkningen - altså overkommelig - og ikke det motsatte. Tenker jo i blant at noen kan få skrekken og tro at alt her inne er en uoppnåelig og falsk fasade, så da er det fint å høre at budskapet mitt når fram :) Takk for veldig hyggelig kommentar!
Marianne: My pleasure! :)
Så utrolig godt det var å lese dette akkurat nå <3 Som alles kjente juleglede og juleentusiast har jeg i år opplevd en stor utmattelse, og dermed tomhet og sorg i forbindelse med jula. Ja jeg vet det er tidlig i desember og at ting enda kan snu, men jeg starter alltid med juleting for meg selv allerede i slutten av oktober. Og på grunn at jeg er så sliten og klarer så lite har jeg nesten ikke fått gjort noe av det jeg bruker å gjøre. Og det er akkurat som du sier - at det kan bli helt motsatt når man vanligvis gleder seg veldig mye over noe. Jeg kjenner iallefall nå en dyp sorg over at leiligheta vår ikke er så julepyntet som den bruker å være. Og at julegleden ikke ligger tykt utenpå hele meg. Jeg føler meg nesten ikke som meg selv. Så takk for at du er så snill å sender ut gode tanker og klemmer <3 Jeg trengte det nå. PS. Følte meg litt bedre bare av de fine bildene i dette innlegget. Og det er jo det som er så hyggelig med å komme inn hit. Her finner man lunhet og glede på et nivå som vi alle kan kjenne oss igjen i ;)
SvarSlettIda: Er det ikke rart hvordan det virkelig går helt motsatt vei! At det man vet man er glad i å gjøre, bare blir ekstra trist. Trøst deg med at det kommer flere juler. Om ikke denne førjulstida blir som du hadde håpet, har du sjansen igjen om et år. Og når du kommer deg ovenpå igjen, må du bare si fra, så skal jeg hjelpe deg å finne fine ting å glede deg over om det så skulle være mørkeste januar eller slush-este mars! Klem til deg!
SvarSlett