Årets første hagevandring

Vi tar en titt på hvordan det ser ut i hagen nå i slutten av april!

Under hele hekken vokser vårkjærminne vilt. Dvs jeg har satt ned en liten rot en gang, og den har spredd seg intenst. Den er jo så fin! 

Hyasinter blant peonknopper. 

Fire-fem steder i hagen har vi slike knallgule fargeklatter. Forsythiaen er ikke den som gjemmer seg bort. 

Duftfiol, Viola Odorata, eller Karen Blixen-fiol som den heter hos oss. Rett og slett fordi den stammer fra hennes hage; en liten frøkapsel ble knertet og tatt med hjem til Norge...  (Den er ikke fredet og sprer seg i stort monn, så moralsk sett burde ikke dette by på problemer)

Begge plommetrærne blomstrer samtidig! Vi håper på bra avling. 

Mange slike tuer med stjerneskjerm, hvilket er meg en stor glede da den er en av mine yndlingsstauder. Jo flere, jo bedre! 

Det rosa kirsebærtreet kommer nok til å blomstre til helga, tenker jeg. 

Perleblomst har vi mye av. 

Den trøtte første lille auriklen. 

Fiolene vokser vilt i bergene i hagen. Så koselig at de dukker opp hvert år, i små knauser og mellom steiner. 

Primula! Gule, rosa og lilla. Så glad i dem. 

Kuleprimulaen er kanskje favoritten blant dem. 

Narsissene fascinerer meg veldig. Jeg har ikke satt ned tulipanløk på mange år, jeg går all in på påskeliljer. 

Og denne. Skulle ønske dere kunne kjenne duften av de kremhvite bladene. Helt praktfullt. 

Mandag og fine ting

Gårsdagen var helt praktfull. Vi var ute hele dagen, spiste middag og drakk te under morelltreet, hengte opp klesvask i vinden og leste bøker. En loppis på nærmeste skole ga en solid fangst barnebøker, og disse måtte jo leses umiddelbart.

En kanne til henne, en kanne til oss. 

Og bananhavrekjeks. 

Da sola gikk ned, ble jeg bare sittende ute. 

Oolong og Sagan. 

Og ut av boka ramlet en kinobillett fra Paris i mai 2014, jeg hadde tydeligvis brukt den som bokmerke på den reisen. Gilda, på Le Champo; noe av det hyggeligste å gjøre på kveldstid i Paris er å gå på de små kinoene i Latinerkvarteret og se gamle filmer. Så fint å bli påminnet det ved at en liten billett dukker opp på den måten. 

En aprilkveld til

Det vidunderlige og høyst velkomne regnet plasker ned her på en lørdagskveld, og jeg sitter ved spisebordet med åpen verandadør og skriver dagbok. (Bare en liten pause for å oppdatere denne bloggen, da jeg husker flere nevnte at slike stemnings-poster var noe av det dere savnet mest)

Jeg har funnet fram syrin-oolongen fra Paris. Den dyreste teen jeg noensinne har kjøpt, men også blant de mest velsmakende. Jeg oppdaget den i en bitteliten butikk for noen år siden, nederst i bakken ved hotellet vårt i Latinerkvarteret, og da vi var der for et år siden måtte jeg kjøpe inn et par hekto til. Da hadde butikken flyttet over gata og blitt litt større. Heldigvis hadde de den i sortimentet fremdeles.  Vanligvis pleier jeg å drikke den bare mens syrinen blomstrer, men i år tøyer jeg strikken litt. Den er for god til å begrense i den grad. 

Når det er sagt, så jeg utrolig nok en blomstrende syrin tidligere denne uka. Det er i ei gate på Bislett hvor sola står på og det sikkert ikke er så mye trekk - der kommer den alltid flere uker før alle andre steder. Jeg er i alle fall ikke klar for syrinblomstring riktig ennå, først må morelltre og magnolia fordøyes, så jeg bare lot den være. Har virkelig ikke noe "førstemann på Instagram!!"-behov, hva er vitsen. Alt til sin tid, også blomstring. 

Men nå i kveld: Lyden av regnet, og den friske lufta som strømmer inn. Etter fjorårets sommer kjennes det som pur luksus. Plena vår fikk hard medfart i fjor, og det bærer den fremdeles preg av, selv om den har kommet seg bra på de fleste stedene. Dog ikke under morelltreet, så der får vi så litt nytt. 

Og selv om lyden av regnet er nok i seg selv, er det fint å finne akkurat den musikken som passer akkurat denne kvelden og denne stemningen. I kveld ble det Schumanns fiolinsonate nr. 1 i en innspilling fra 1986 med Gidon Kremer og Martha Argerich. Med levende lys til. Ved den åpne verandadøra. Samt en slags meta-glede over å ha evnen til å glede seg over slike øyeblikk. 

Dette treet. Jeg tilbringer så mye tid jeg bare kan under det nå. I dag da jeg satt der og leste mens barnet sov, var det disig sol og en mild bris som gjorde at den nydelige duften spredte seg med vinden. Så ubeskrivelig fint. 

Og bak der: Stjernemagnoliaen. Hver blomst er så praktfull i år, jeg tror ikke jeg kan huske at den har vært så fin før. Ingen frostnatt som har gitt den brune flekker. Bare kremhvite velduftende blader. 

Dagens fineste bukett kom fra en liten barnehånd: Tre løvetann og en liten påskelilje. 

Hun ble så glad da en tante dukket opp og vi kunne leke og drikke te i hagen.

Ha en fin lørdagskveld, alle som er innom!

P.S. Her er forresten førstesatsen av sonaten. Minner om våren jeg fylte 23 og jobbet i klassisk platebutikk og nærmest tok ut lønn i plater. Så fint det er å ha alle disse stående i hylla. 

Aprilkveld i hagen

Dette har jeg lengtet så inderlig etter. Det er den tiende våren vi bor her nå, og tiende gang vi ser morelltreet blomstre. Eller faktisk ellevte - vi var her på visning mens det blomstret, og det var en stor del av årsaken til at vi la inn bud! Har ikke angret en dag. Å rusle rundt i denne hagen en vårkveld, med tekoppen i hånda, mens sola går ned - og å sitte på benken under treet, lukke øynene og snuse inn duften av blomstene mens fuglene synger - det er noe av det aller fineste jeg vet. For en gave. Hjertet klaprer. Det er fint å kjenne på følelsen av takknemlighet. 

Glamorøs fredag

God morgen!

Nå skjer det, dere. Jeg sitter ved kjøkkenbenken og ser rett ut på vårt 60 år gamle morelltre som har begynt å blomstre!! Det er helt vidunderlig at denne tiden er her igjen. I neste uke tenker jeg det er i fullt flor, og da må det inviteres inn til te og kake under treet, sånn er det hvert år. Vi feirer vår gamle venn som aldri svikter! Lenger borti hagen ser jeg også den hvite magnoliaen, den har kommet enda lenger. Helt nydelig. Den lukter så godt!

Selv dufter jeg av barndommens nostalgiske Anaïs Anaïs, jeg drikker den absolutte ultimate optimale vårstemningsteen Orientens Paradis, og jeg skal straks ta en runde i de klassiske nettbutikkene for å handle ukas nye plater. 

Planene for dagen og helga som sådan er å ta det ganske med ro her hjemme; det trenger vi alle tre. Det skal bli koselig! 

Ha en fin fredag alle sammen!

mvh

Glamourbibliotekaren

Så man nesten må gråte litt

Denne sangen fra Schumanns Liederkreis, i akkurat denne innspillingen med Florian Boesch og Malcolm Martineau, det var det som tippet meg over i dag. Nå sitter jeg her med klump i halsen og tårer i øynene. 

Hva skulle vi gjort uten musikk?


Det er så fint å ta med musikken ut i naturen. Jeg er ikke så glad i høre på musikk når jeg er ute og går i bygatene, men i går da jeg tok min årlige vårlige magnoliaspaning i Botanisk Hage, var det Bachs fiolinpartitaer med Isabelle Faust som fikk akkompagnere synet og duften av de hvite blomstene i sola. Helt vidunderlig. 

(Og tydeligvis har Bach vært berusende i magnoliablomstringen før her i bloggen!)

Mandag og fine ting i påskeferien

En påskeferie uten bloggforpliktelser, det var veldig deilig! Jeg har jo mye mindre tid til å vedlikeholde bloggen nå, det håper og tror jeg dere forstår, så det får nok bli mer sporadisk framover. Det er i alle fall deilig å ta helt pause og ikke nærme seg en laptop på ti-tolv dager! Ikke så mye Instagram heller. 

Istedenfor har jeg stadig lett etter katten Mini, og oppdaget han akkurat i det han kom ut av døra si. 

Sett på fine farger. Blå scilla mot knallrød husvegg. Jeg har lyst til å male huset vårt grønt. Alle hus er gråhvite for tiden, så kjedelig. 

Jeg har kost med denne krøllenakken. 

Gledet meg over hver narciss som dukker opp i bedene. Er så glad i dem. 

Jeg har frydet meg over sengetøy som tørker i vinden under morelltreet. 

Piffet opp badet med velduftende såpe til ære for våren. 

Langfredag pynta vi skikkelig til påske. Både inne og ute!

Naturen bidro også; alle forsythiabuskene våre blomstrer samtidig. Hele hagen er gul. Her er frokostplassen i morgensol. 

Matteuspasjonen, Paul McCreesh samla virkelig de beste solistene som var å finne i 2003. 

Jeg har drukket masse te, naturligvis mest påskete, men også mye annet godt. 

Noen har sådd karse i egenprodusert kunstnerisk glass. 

Jeg har stadig blitt vekket av en fot i ansiktet og spørsmålet "våken mamma??". 

Vi har plukket hvitveis. Noe av det beste i hele verden. 

Russiske impulser på Langfredag. 

Min barndoms bygd en påskekveld. 

Min barndoms bygd enda senere på kvelden. 

Jeg har vært på båttur med denne perlen. 

Vårhage med blafrende klesvask. 

Magnoliaen min blomstrer!

Pikinik i den fineste hvitveisskogen. Om ei ukes tid er det helt hvitt her. 

Våren. 

Plutselig kom den. Enkelte dager har vært nesten som forsommer. Åpne verandadører, gjennomtrekk i første etasje, flagrende gardiner. Vidåpne vinduer på soverommene ovenpå, sommerlig sengetøy i krepp, blomstrende kvister på bord og benker. Hengekøye i hagen. Se på alt som gror. Høre på den jublende fuglesangen. Gå kveldstur i skogen, rusle ned til nærmeste brygge. Kjøre båt, stå på dekk, se på bølgene. Snuse inn den friske luften.  

Etter hele den lange lange kalde og mørke vinteren blir vi belønnet med det aller beste; nemlig følelsen av å bo i et helårs sommerhus. Som noen sa til meg for et par dager siden da vi snakket om planer for sommeren: "Dere trenger jo ikke å dra bort om sommeren; dere bor jo på et sted andre drar til på ferie!"

Sånn er det. Man kan jo bli ydmyk av mindre.