onsdag, april 22, 2015

Breathtaking









Jeg dro tidlig fra jobb i går for å tilbringe ettermiddagen her, under den aller største snømagnoliaen i Botanisk Hage. Jeg må dit hvert eneste år i magnoliablomstringen, sitte under den, snuse inn den himmelske duften, stirre opp på alle de nydelige kremhvite blomstene, myse mot sola gjennom bladverket, høre på fiolinsonatene til Bach mens fuglene kvitrer og akkompagnerer. Mitt yndlingssted i kjære Oslo akkurat nå.

Prøv Bach i Botanisk Hage. Berusende.



P.S. Det kom et oppfølgingsspørsmål etter denne posten, om å oppleve ting alene eller sammen med noen: "Eneste som er litt trist med å gjøre ting alene, er at man ikke har noen å dele opplevelsen og minnene med. Hva tenker Glamourbibliotekaren og bloggens lesere om akkurat det?"

Jeg svarer her, så ikke det forsvinner langt nedi kommentarfeltet. 

For min del varierer det mye, alt etter hva det handler om. Det er jo heldigvis ikke enten-eller. Når det gjelder musikk, altså hvis jeg hører noe musikk som jeg synes er veldig bra, nye plater eller for meg nyoppdagede artister/komponister, vil jeg gjerne dele det med de jeg vet vil like det - og enda flere. Jeg er heldig og har et relativt stort felt å pushe musikksmaken min på, mange steder, så slike ting holder jeg absolutt aldri for meg selv. Å formidle musikk er jo det jeg alltid har gjort og alltid vil gjøre.  

Når det gjelder konserter eller filmer, spiller det faktisk ikke så stor rolle. Jeg er ikke alltid så glad i å diskutere konsertopplevelser rett etter konserten, og jeg er enda mindre glad i å høre hva ukjente mennesker rundt meg mener. Mange er veldig ivrige etter å snakke høyt om det på vei ut, og det lærte jeg av en komponistlærer en gang at man aldri skal gjøre. Filmer er det jo hyggelig å snakke om, tolke for eksempel, men det forringer absolutt ikke min filmopplevelse om jeg ikke får diskutert det med noen etterpå.  

Andre ting - som når jeg opplever en intens lykkefølelse for meg selv - kanskje over en kombinasjon av en fin sang, vandrende i en park eller en fin bygate etter regnet, og en nydelig duft eller en blomstrende busk som gjør meg ør, eller å sitte i kveldssol med og en kopp god te (mulighetene er mange) - så er det jo gjerne så individuelt og personlig hvordan man opplever det, at det uansett er vanskelig å dele. Ofte kan man ikke sette ord på det. Men det er klart man kan tenke "å, skulle ønske ... var her nå" om kjæresten sin for eksempel. Allikevel, opplevelsen blir ikke mindre av å ha den alene. Men jeg er jo heldig som har en fin mann å dele mye med, vi har så mange felles preferanser. 

Jeg sitter litt i glasshus siden jeg formidler mange av mine opplevelser her i bloggen - bøker, filmer, konserter, hagelykke, reiser også videre. Med Instagram-bildene mine forsøker jeg å formidle en stemning. Jeg forsøker å inspirere. Vi har en delekultur nå, som jo er positiv på mange måter, men av og til kan det virke som om det å oppleve ting alene uten å dele det ikke "holder" - at det liksom ikke har skjedd om man ikke kan legge det ut på Facebook (som igjen er en annen enorm diskusjon som vi kanskje ikke skal ta her.)  

Det er jo bare en brøkdel av det jeg opplever som jeg skriver om her i bloggen (eller legger ut på Instagram). Bildene over viser jo en veldig fin stund jeg hadde alene i går, og jeg blogger om det her, men jeg hadde ikke behøvd å gjøre det. Mye av det jeg opplever er umulig å formidle skriftlig, og mye vil jeg jo helst holde for meg selv, så da forblir det privat. 

(En annen gang kan vi snakke om tilstedeværelse!)

Håper det var bra nok svar på spørsmålet!

14 kommentarer :

Maje sa...

Så vakre bilder at jeg fikk litt klump i halsen her. Jammen godt at det finnes så fine ting i verden også!

Karianne sa...

Nyydelig, nå ble jeg nesten litt misunnelig - her på Helgelandskysten SNØR det i dag!

Mammadamen sa...

Nydelig! Vi har dessverre ikke Magnolia i nærheten her, som jeg vet. Men i går kjøpte jeg med meg en gren magnolia fra blomsterbutikken. Den har ennå bare to blomster, men mange knopper så gleder meg veldig til å følge med på denne.

Når det gjelder spørsmålet fra leseren om ulempen ved å gjøre ting alene, tenker jeg at det er to ting det handler om for meg. Jeg er en introvert person, og for meg er det viktig å få tid alene til å hente energi. Men jeg tenker også mye på dette med å skape minner. Jeg er veldig lykkelig, men livet er uforutsigbart, og det er også viktig for meg å skape minner og ta vare på øyeblikk og hendelser med mine nærmeste og de jeg er glad i. Helt grunnleggende er det dette det handler om for meg. Jeg prøver å balansere de to tingene i hverdagen. Noen ganger kan jeg kanskje tenke at nå skulle mannen min vært her sammen med meg. Men jeg synes at det også er fint å glede seg helt alene.

Fin dag fra Karianne

K sa...

Helt fantastiske bilder!
Du skriver så vakkert og reflektert om så mange ulike emner, og hjelper meg til å legge merke til alt som er fint i hverdagen. Takk!

Anaruh sa...

Takk for svar på spørsmålet - eller, kanskje det mer var en betraktning? Jeg er veldig glad i å oppleve ting bare for min egen del, så jeg vet ikke helt om kanskje ordla meg litt feil. Det handler ikke om å "pushe" opplevelser på andre eller noe sånn, og når det kommer til instagram, blogg og sånt så er det en annen type deling. Det jeg mente var den følelsen man har når man er tilstede begge to (eller flere), kan se hverandre inn i øynene og bare vite at "nå har vi det fint, altså!". Det å kunne si til mannen eller en venninne mange år senere "åh, nå kom jeg til å tenke på den gangen vi....", og så vet begge hva det dreier seg om, og begge får den gode følelsen av fine minner. Det kan være hva som helst, fra tur i skogen til tidenes konsertopplevelse, det er den følelsen av et felles flash-back jeg tenker på. Og når man han opplevd noe alene, hjelper det ikke om man viser bilder eller forteller noen om det etterpå. Den fellesskapsfølelsen mangler. Og det er det jeg mener kan være trist; at ingen er der til å le med deg over minnet av han businessmannen med Hello Kittysokker på toget. Eller den deilige duften av nybakte brød fra et bakeri man passerer en grytidlig morgen...

Løvemunn sa...

Jeg liker aller best å oppleve ting alene. Det går nesten ikke an å si det nå i delekulturens tid, og jeg holder det stort sett for meg selv :-)

Glamourbibliotekaren sa...

Maje: Ja, det gjør det virkelig!

Karianne: Åå, håper det blir mer vårlig hos dere snart!

Mammadamen: Det høres ut som en fin balanse! Jeg kom inn på temaet fordi jeg nylig hørte om noen som gikk glipp av en konsert fordi de ikke hadde noen å gå med - og det hørtes så trist ut å ikke kunne gå alene på noe man ville hatt glede av. Interessant å høre hva andre mener!

K: Tusen takk, så hyggelig sagt!

Anaruh: Jeg forstod hva du mente, og det med sosiale medier-deling var bare en liten avsporing fra min side, betraktninger over en av nåtidens mest populære form for å dele. Jeg er 100% med på at det er fint å dele opplevelser og å ha felles minner med en annen, skulle bare mangle :) Det gjør/har jeg jo også i stor grad. Poenget mitt - for min egen del - er at en fin opplevelse blir ikke dårligere av å ikke ha en annen person der. Men det er så vanskelig å generalisere, eller å si noe konkret om dette, for det kommer helt an på situasjonen. Det er heldigvis ikke noe enten-eller, eller noe man må ta stilling til. Av og til er man alene om opplevelser, av og til deler man dem med andre. Jeg tror det er viktig å være tilstede i opplevelsen og glede seg over den like sterkt alene, som hvis det var en person til der. For meg altså. (Jeg snakker hele tiden om hvordan det er for meg, for dette er jo individuelt)

Glamourbibliotekaren sa...

Løvemunn: Du får lov til å si det her! :)

Anaruh sa...

Og jeg er egentlig helt enig med deg Glamourbibliotekaren, en fin ting blir ikke dårligere av at man opplever den alene. Det er bare noe med det om at delt glede er dobbel glede :) Kanskje jeg har det litt sånn nå fordi mannen min og jeg pleide å gjøre alt mulig sammen, mens nå etter at vi fikk barn har vi måttet dele oss litt de gangene vi ikke har hatt mulighet til å ha med barn eller finne en barnevakt? Jeg vet ikke...

Samtidig er det jo ikke alltid nødvendig å oppleve samme ting samtidig. Man kan se samme film på hver sin kant, og snakke om den etterpå, for eksempel. Det er først og fremst den opplevelsen jeg er ute etter gjennom sosiale media; å høre andres inntrykk og opplevelse av en bok jeg også har lest, et sted jeg har vært og alle slike ting :) det er kanskje hovedgrunnen til at jeg liker bloggen din så godt; vi har mange sammenfallende interesser, men ofte ulik oppfatning/opplevelse av samme ting

Ellen sa...

Så nydelige magnoliabilder, helt magiske! Du er flink til å fotografere. Og takk for tipset, jeg må nok legge turen til Tøyen en dag etter jobb jeg også :-) Forøvrig kjenner jeg meg veldig igjen i det du skriver, og det er jo ikke noe enten eller som du sier, noen ganger opplever man ting alene og andre ganger sammen med noen, og begge deler er fint. Jeg liker godt å gå på kino alene, klarer å leve meg enda mer inn i filmen på en måte da. Ha en fin kveld!

Anna Lovinda sa...

Oj, Oslo i mitt hjerte. Botanisk hage. Nye blomstringer og endringer hver uke utover, selv på høsten. Tenker med stor glede på årene jeg bodde der, og liker å ha mange av de gode følelsene derfra kun i meg selv. Jeg kan humre for meg selv når jeg ser noe, eller tenker på noe, og da har det ingen betydning om ikke andre ser og opplever sammen med meg. Det er viktig å more seg og nyte helt alene.
Noen ganger føler jeg at folk lever med en tanke om at ting er mindre verdt når det oppleves alene. Det blir blir på et vis trist. Jeg sier som filosofen Einar Øverenget: Vær din egen beste venn!
Gode, artige, triste, spennende felles minner er fint, men den eneste du lever med hele livet er deg selv, så ikke nedvurdér minnene som ikke deles med andre.

petit sa...

Jeg ble litt revet med når du nevnte det med å gå glipp av for eksempel en konsert fordi en ikke har noen å gå med er litt trist. Jeg har opplevd både og, har gått glipp av opplevelser, men også fått med meg mye fint alene.
Det å unne seg en fin opplevelse selv om en er alene er viktig. Ha fokus på opplevelsen og hva det er i den som gir en noe. En tror kanskje at alle andre har noen å gå med, men det er ikke alltid riktig.

Glamourbibliotekaren sa...

Tusen takk for engasjementet og kommentarene, alle sammen! Mitt poeng var altså å løfte fram en ting som mange synes er vanskelig, for å vise at det er helt vanlig og kan være riktig fint - kanskje peppe noen litt til å ikke la seg hindre av mangel på selskap - det var på ingen måte en vurdering av hva som er best av å oppleve ting alene eller sammen med noen. Det er så individuelt. Ja takk begge deler sier jeg, alt til sin tid, det faller seg som regel veldig naturlig. Takk for at dere bidro med deres meninger og erfaringer, alle sammen! :)

Synne sa...

Flotte bilder! Magnoliaen og kirsebærtrærne er såååå fine nå - jeg stirrer og snuser til jeg blir helt tummelumsk!