Bjørg Vik er virkelig blant våre ypperste novelleforfattere. Jeg liker romanene hennes også, men man skal ikke glemme alle de gripende novellene som nærmest setter seg i kroppen. I magen, som en klump. Hennes evne til å beskrive menneskets følelser, skildre situasjoner, liv, bur man ønsker å kjempe seg ut av men ikke har verktøy til - med få ord. Som dette, en bygård på femtitallet, i novellen "Fisken i garnet" :
Gården voktet dem med tusen øyne bak kjøkkengardiner. Voktet leken, hatet, kjærligheten. Voktet tårer, slag og kjærtegn. Bare drømmene hadde de i fred.Om fasaden som for enhver pris måtte holdes på. Om de pene pikene som klarte seg. Om de stakkars pikene som forsvant ei stund, for så å komme tilbake med barnevogn og et tomt blikk der de stod og ventet på trikken. Om fordommer, sladder, forakt, mangel på forståelse, alt sammen satt i system. Hun skriver så knakende godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar!