torsdag, juni 20, 2019

Svar på spørsmål, del 1


Oioi, så mange morsomme (og krevende!!) spørsmål dere stiller! Jeg skal prøve å svare etter beste evne, selv om svarene også vil bære preg på en viss tidsmangel. Her kommer første del:

Bakgårdskatten: Hva vil du anbefale av sommerlektyre? Lettlest er fint på sommeren, vil jo samtidig lese noe som er verdt å lese og bruke tid på, så da spør jeg deg med din gode smak :) God sommer til deg! :)
Hei! Jeg prøvde å se om jeg fant noen rød tråd i bokvalget mitt om sommeren de siste fem åra, men jeg vet egentlig ikke helt. Det er variert. Slike som har satt seg, som jeg husker hvor jeg var da jeg leste (på stranda eller i hagen eller på ferie) er for eksempel Alberte-trilogien til Cora Sandel, eller Karen Blixens "Den afrikanske farm". Lars Saabye Christensen! "Byens spor"-bøkene for eksempel! Siste bind kommer i august.

Ingunn: Hurra for spørretime! Jeg går rett på sak: Yndlingsparfyme om sommeren?
Passage d'Enfer fra L'Artisan!

Sol: Nydelige bilder, nå kom jeg virkelig i sommerstemning. Gleder meg til kakeselskaper og bursdager og jordbær og alt som hører med :-) Jeg har to spørsmål:
1. Hvilke planer har du for sommeren?
2. Hvilken bok av Hjalmar Söderberg vil du anbefale å begynne med? Takk :-)
1. Slappe av, kose meg med familien, reise litt, leve i nuet!
2. Tja, "Den allvarsamma leken" er jo en vinner! Den åpner med skjærgårdsidyll!


Marianne: Hei! Jeg skal kjøpe bursdagsgave til min nevø som fyller 17, han er blitt interessert i jazz og skal få platespiller av foreldrene sine. Tar gjerne i mot tips! Han spiller trompet selv.
Da tror jeg rett og slett jeg anbefaler "Kind of blue", Miles Davis. Den må man ha. Og "Blue train", Coltrane. Kult at han får platespiller! Det gjør noe med en person.

Stine Arkeologine: Er det noen bøker du leser om og om igjen i årenes løp, og i tilfelle vil du nevne et par av dem? Hilsen en boknerd (som bl.a. har åtte ulike utgaver av Lark Rise to Candleford og har lest hver og en). :D
Nå måtte jeg virkelig tenke meg om! Jeg har jo haugevis av gamle flickböcker jeg har lest en million ganger, men ellers er det faktisk ikke så mange. Den boka jeg har lest flest ganger av typen "ikke barnebok", er "Beatles" av Saabye Christensen. Nå er det vel sju-åtte år siden sist, kanskje på tide igjen!

Susanne: Hei! Hvilken rose er din favorittrose til hagen, og hvorfor?
Nok et vanskelig spørsmål! Jeg er så glad i dem alle sammen. Farmors gamle som jeg hentet for noen år siden og som blomstret for første gang i år, er jo ekstra spesiell for meg. Men den gule aïchaen ved morgensolbenken er så pompøs og fin, har så mange gulnyanser og lukter så godt... så kanskje den. Og hurdalsrosa over grinda, den er jo en av hagens dronninger når den blomstrer for fullt. Og den gamle gule stikkete skotske dufter aller best! Jeg får starte en slags poenggiving for å kåre en vinner, haha.

Anonym: Gøy med spørretime! -Hvis du kunne reise tilbake i tid, hvilken tidsperiode/sted ville du helst besøkt?
Uansett hvilken periode jeg tenker på, ender jeg opp med å tenke "men hjelp, mangel på hygiene, det hadde jeg takla dårlig!" eller "kvinner ble jo behandlet verre enn dyr da" osv, så selv om jeg aldri så mye skulle likt å se Rembrandt svinge malerkosten, tror jeg jeg hadde hatt problemer med å tilpasse meg datidens etikette og normer. Derfor ender jeg opp på 70-tallet. En virkelig blomstringsperiode innen popmusikken. Der skulle jeg gjerne tilbragt litt mer tid enn jeg rakk. Sted? Kanskje USA, California og Laurel Canyon-miljøet.

Anonym: Åh, fine bilder! Sommerstemning! Jeg blir gjerne med på spørrerunde.
1. Jeg lurer på hvordan den perfekte sommerdag ville sett ut, fra du våkner til du legger deg.
2. Og så lurer jeg på i hvor stor grad du vil logge av i sommer, siden du varsler mindre blogging - hva kutter du ut? Hva holder du på? Hvilke tanker gjør du deg om vår evinnelig påloggede tid, om sosiale medier, smarttelefonens konstante tilstedeværelse og hva det gjør med oss? (Dette går jeg selv og grunner en del på om dagen)
3.Til slutt er jeg nysgjerrig på jobben din og arbeidshverdagen som musikkbibliotekar - hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut i jobben din? Hvilken jobb skulle du gjerne hatt om du skulle blitt noe annet?
1. Sol, passe varmt, all verdens tid, få planer. Ta alt som det kommer. Hengekøya er sterkt tilstede.
2. I stor grad; tenkte egentlig ikke å blogge i det hele tatt mens jeg har ferie. De punktene du nevner er jo mye av grunnen, når man er pålogget alt mulig resten av året kan man gjerne logge av når man har ferie! Men jeg blir sikkert å finne på Instagram i blant.
3. Mye av arbeidsdagen går med til å orientere meg i platemarkedet og handle inn nye plater, ha kontakt med brukerne og anbefale og veilede. Og formidle! Musikkformidling ligger mitt hjerte nær. Hadde jeg skulle jobbet med noe annet, og hatt evner i den retning, kunne jeg gjerne vært møbelsnekker for eksempel. Gartner kunne vært morsomt også.

Ingerid: Så morsomt! Tre helt ulike spørsmål:
1. Hvilke steder skulle du gjerne ha besøkt hvis det var fritt valg uansett omstendigheter, og hvorfor?
2. Moderne bibliotekarer er jevnt over veldig hyggelige folk. Er det noe spesielt med utdannelse eller yrkesetikk, noe som andre kan lære av?
3. Det virker som du holder stressnivået generelt lavt i hverdagen? Har du noen tips eller lure ideer å dele med leserne dine?
1. Å, det er så mange. Så vanskelig å svare på! Kan jeg få noen ukers betenkningstid..?
2. Takk, det var hyggelig sagt! For å bli bibliotekar bør man jo helst være serviceinnstilt; det er noe med gratisprinsippet og det hele. Man blir litt drillet i det på skolen også. Å komme til bunns i saker, bruke sine evner for å hjelpe andre uten å forvente noe tilbake. Det er vanskelig å være serviceminded og samtidig grumpy. Jeg har riktignok møtt mange sure også, men jeg tror du har rett i at det er flest hyggelige!
3. Takk, jeg prøver, men jeg kan bli kjempestressa og ha tusen ting kvernende i hodet. Men jeg har lært meg å gi slipp. Klarer det ikke alltid, langt i fra, men det er fint å stadig trene på det. Å ikke være plaget av FOMO (fear of missing out); det er et stort poeng. Klart det alltid skjer mye morsomt andre steder, klart man skulle gått på kino oftere for ikke å gå glipp av bra filmer, men hvordan i huleste skal man rekke alt? I det siste har jeg omtrent latt det gå sport i å slette alle mailer med tilbud fra alskens nettbutikker og lignende, sikkert gode tilbud, sikkert mye jeg kunne likt å ha, men jeg trenger ikke noe nytt. Og det er faktisk veldig befriende. Gå forbi alle butikker, ikke gå innom, bare ignorere dem. Særlig når det er salg. (Med mindre man virkelig trenger noe da, nye joggesko og sånt) Og: Man trenger ikke å se alle tv-seriene alle snakker om. Logg av. Les ei bok. Gå en tur uten noe annet på øret enn naturens egne lyder. Ja, det finnes mange bra podcaster, men man rekker uansett ikke å høre alle. La hjernen få hvile litt. Se opp på trærne, himmelen, husfasader.

Anonym: Jeg er nyfrelst hageentusiast, og følger med glede med på oppdateringer fra den fine hagen din (med mer!). Jeg lurer på: Har du plantet det meste i hagen selv, eller var det mange skatter der fra før? Hva inspirerer plantevalgene dine og utformingen av hagen?
Det var mye der fra før, men vi har planta veldig mye selv også. Det meste jeg viser bilder av, har vi nok gjort selv - med unntak av det som vokser rundt/utenfor/innenfor verandaen (som er Flammentanz, kaprifoler og klematis i et enormt virvar). Noen av syrinene stod der fra før, morelltreet så klart, men epletrærne, plommetrærne, kirsebærtreet, magnoliaene, alle de andre rosene, lavendelhagen, samt nesten alle stauder har vi planta. Peonene var der stort sett, men vi har flytta dem. Jeg vet ikke helt hva som inspirerer meg? Innfallsmetoden! Har ingen guru eller bok jeg følger.

Janne: Jeg har skjønt at du ikke "avslører" hotellfavorittene dine, men kan du anbefale et barnevennlig område å bo i med barn i Paris? Ferie altså :)
Her er et eget kjempeinnlegg om Paris som jeg skrev i fjor! Jeg synes alltid det er fint å bo i Latinerkvarteret, med og uten barn, og det er kort vei til parkene. Luxembourghagen for eksempel. Eller om man bor i Saint Germain er det jo kort vei til Jardin Catherine-Labouré, hvor det er masse barn som leker. Botanisk hage også, men der er det jo litt strengere med å gå på gresset og sånt her og der. Barnevogn kan være en utfordring i Paris - fortauene er jo kjempesmale, og det er ikke heiser på de fleste t-banestasjonene. Alle småbarnsforeldre dytter rundt på den Babyzen Yoyo-vogna (selv til nyfødte; det må jo riste noe helt forferdelig på brosteinen!), eller Bugaboo Bee - den har vi som reisevogn og den funka bra. De to er nok de eneste man kommer gjennom sperringene på t-banen med!

Anonym: Så gøy med spørretime! Prøver meg med noen spørsmål, håper de ikke blir for personlige
1. Hvor kjøper du klærne dine? Har du noe du er på leit etter nå?
2. Hvor går neste reise, innenlands og utenlands?
3. Hva tenker du om å ta fly på ferie nå som verden for alvor har fått opp øynene for klimakrisen?
4. Har livet ditt endret seg mye etter at du fikk barn?
5. Har du lyst på flere barn?
1. Jeg synes det er skikkelig kjedelig å kjøpe klær... så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Det kommer helt an på. Jeg finner aldri det jeg trenger når jeg trenger det, og prøver å begrense handling når jeg ikke har noe behov, og dermed endre jeg i et slags ingenmannsland der jeg aldri får fornyet garderoben ordentlig.
2. Denslags pleier jeg ikke å blogge om på forhånd.
3. Jeg har nok fått enda vondere i magen enn før. Nå har jeg ikke flydd på åtte måneder, og det føles jo egentlig ganske bra. Men jeg tror ikke jeg kommer til å reise til Thailand eller Australia med det første. Jeg lengter uansett ikke så veldig bort, har det så fint hjemme i vårt sommarstugaparadis, så det hjelper jo.
4. Det har det absolutt. Hun sklir fint inn i våre "greier" og vaner, men man merker det jo f.eks. på at antallet konserter pr år for min del har gått ned fra kanskje 30-40 til ...5? Helt sprøtt å tenke på. Jeg har jo alltid fartet rundt uten å måtte ta hensyn til andre. Men med en kveldsarbeidende musikermann blir man plutselig nødt til å være mer hjemme, så det er nok den største endringen. Men ikke noe jeg egentlig tenker over! Man får jo andre prioriteringer også. Det føles virkelig ikke som noe offer å måtte være hjemme på kveldstid, og det er bra.
5. Kunne gjerne fått en haug jeg, en egen liten strykekvartett, hehe. Men seriøst: Jeg føler meg så inderlig heldig som har fått en i det hele tatt. Jeg kjenner flere som sliter. Jeg vil derfor ikke svare nærmere på dette av respekt for alle som har triste følelser omkring det.

Gry: 1.Jeg ønsker meg forslag til spilleliste! Hva hører du på når du kjenner at livet butter i mot? Om du f.eks trenger inspirasjon eller motivasjon til å gi deg i kast med noe du kvier deg for?
2. Og et til. Du har sikkert et yndig og kulturelt velopplyst barn, men andre eksemplarer av arten utsettes man jo tidvis for. (Nå snakker jeg ikke om barn med diagnoser eller utfordringer de ikke kan noe for, men reinspikka bøllefrø). Hvilket kraftutrykk føler du at du er innafor om du skulle verbalisere din misbilligelse ovenfor foreldre/barn? Sier noen av dine eldre verk i bokhyllen noe om dette?
1. When the heart is in pain, når stresset tar overhånd, når ting ser mørkt ut - da tyr jeg til Bach. Fiolinsonatene og -partitaene, triosonatene for gambe og continuo. De franske suitene. Det funker alltid. Da føler jeg meg hjemme, trygg, sett, tatt vare på. Da takler jeg alt mye bedre.
2. Dette er noe jeg sjelden kommer ut for, heldigvis! Har gått på COS-kurs og lært at man er ikke vanskelig, men man har det kanskje vanskelig. Bølleoppførsel er uttrykk for noe annet. Det finnes sikkert mange flotte uttrykk der ute, ikke minst i gamle bøker (Dr. Spock gjør meg forresten mørkredd), men jeg prøver virkelig å ikke sette merkelapper på den måten. Jeg beundrer lærere som må takle sånt hver dag, dog. Jeg forstår godt at det krever tålmod! Og dessuten vil jeg anbefale absolutt alle som har med barn å gjøre (foreldre, tanter og onkler, lærere, barnehagelærere, instruktører, ledere, alle) å gå på COS-kurs. Circle of Security. Virkelig en øyeåpner!

S: Gøy med spørretime, men du får selv sette grensene for hva du vil utlevere. ;-) Synes jo nettopp at du er så flink til å holde på dine grenser i bloggen din - og det er noe med den balansegangen jeg liker så godt.
1. Hvordan forholder du deg til det med egentid vs. tid med familie/husarbeid/jobb? Tenker på det med å prioritere å lese f.eks.?
2. Hva er viktig for deg å prioritere/ha fokus på i hverdagen og livet generelt?
3. Bildebehandling - hvordan ha system og oversikt?
Takk for det, grenser er viktige! Prøver å holde meg innafor her også.
1. Det blir ikke så mye lesing som tidligere, det er helt klart. Jeg leser på vei til og fra jobb, det er ypperlig. Egentid hjemme har jeg egentlig ganske ofte, som f.eks. når barnet sover og mannen er på jobb, eller når det er hans tur til å legge, og alle spor etter dagens aktiviteter er ryddet bort. Rusling i hagen, koke te, tenne et lys, lese litt. Sånt er fint å gjøre da. Hvis det er noe som skjer som jeg har veldig lyst til å gå på, prøver vi å få det til. Arrangementer, konserter. Besøk av eller hos venner. Viktig at man får dyrket sine interesser også. Synes vi er ganske flinke til å fordele sånn. Og ellers er det jo jobben som tar mest tid. Sekstimers arbeidsdag hadde passa meg utmerket!
2. Det spørsmålet er så svært at jeg aner ikke hvordan jeg skal angripe det for å få svart ordentlig, haha! Men jeg vet, som jeg nevnte i et annet svar over her, at det er viktig å gi slipp i blant. Gi litt blanke. Vite at det blir bra selv om det ikke blir akkurat sånn som man hadde tenkt. Finne balansen mellom å prøve å oppnå ting man har lyst til - og samtidig ha noenlunde realistiske forventninger, kanskje. Å bli konstant skuffa må være noe av det mest tærende på en person, tror jeg. Det er fint å prøve å strekke seg, og samtidig er det viktig å føle at man er bra nok som man er. Det er ikke alltid enkelt i vår tid, når det er kamp om arbeidsplasser og oppmerksomhet og et evig krav om å være endringsdyktig og ekstrovert og ekstremt allsidig. Men jeg prøver hele tiden å lære, å forstå, å utvikle meg. Ikke stagnere. Jeg vil bli gammel og klok! Det dummeste jeg vet er de som sier "Jeg er så gammel at jeg har lov til blablablabla" for å unnskylde egoistiske valg som går på bekostning av andre. Det er du fanden ikke. Man blir aldri for gammel til å ta hensyn eller å være et medmenneske.
3. Ja takk, gi meg et kurs i det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar!