Dere som har hengt med i denne bloggen i mange år, husker nok at jeg hadde en del baktanker med bloggen, eller en misjon om dere vil. Én av disse var å inspirere mine lesere til å finne sin egen greie, sin egen definisjon av glamour - som etterhvert ble et ord det sikkert var lett å misforstå siden det etterhvert fikk en del andre betydninger. Glamour i Glamourbibliotekarens verden har ingenting med glitter og Eurovision Song Contest og lignende show å gjøre, ei heller med lettkledde mennesker i underlige positurer. Glamour i denne bloggen handlet om en følelse av velvære og tilfredshet, refleksjon over minner og opplevelser, å se nye steder eller komme tilbake til steder man har vært før, gleden over å sette på ei plate, åpne ei bok, brygge en kanne te. Det handlet om eiendeler i form av arvegods og affeksjonsverdi, estetiske behag som nydelige parfymer eller å lukte på en bukett syriner, å kjenne hva man liker og hva som er fint for en selv. Ikke fordi noen andre sier det skal være sånn og sånn. Influensere fantes heldigvis ikke da denne bloggen hadde sin storhetstid, å være sponset blogger var uaktuelt, jeg ville i alle fall være fri til å skrive om det jeg ville uten at noen mistenkte at det var reklame involvert. Jeg blogget om min egen definisjon av glamour - som var på tvers av trender og merkepress. Noen ville kanskje si at ordet "hverdagsluksus" var bedre, men jeg var ikke helt der. Jeg ville bort fra luksus-begrepet, jeg ville heller ha noe som ga en wooosh av en film med Ingrid Bergman eller Audrey Hepburn. Jeg tenkte old-school glamour. Ikke bokstavelig talt, ikke Diors New Look-kjoler eller cat-eye-sminke. Men jeg har alltid sett mye på gamle filmer, jeg likte følelsen de ga meg og jeg ville bort fra trend-jaget. Heller vende blikket i en annen retning, mot det som ga hvilepuls og selvtillit, en følelse av noe eget.
Det var min definisjon. Jeg ville deretter få andre til å finne sin egen variant, ikke kopiere min - jeg satte ikke trender. Jeg forstod i blant at jeg hadde mislyktes, siden det hendte at lesere ble skuffet over at de ikke kunne finne tingene "mine" i butikkene der de bodde - det være seg parfymer jeg hadde kjøpt i Paris eller porselenskopper jeg hadde arvet. "Hvorfor legger du ut bilder av sånt jeg ikke kan få tak i?" var et spørsmål jeg fikk nå og da. "Den butikken du skrev om i New York er lagt ned, jeg finner ikke den kjolen du la ut bilde av noe annet sted heller." Men bloggen min var ingen "dette må alle kjøpe"-blogg. Den skulle inspirere andre, ikke diktere. Derfor ville jeg heller aldri si til noen hvilke parfymer de skulle kjøpe, det er så individuelt - man må prøve selv. Snuse seg fram, finne hva som passer en. Og det gjelder så mangt her i livet. Jeg kan ikke forstå fascinasjonen over å bevisst kopiere noen. Man må da være seg selv, finne sin egen smak. Man får uansett ikke med opplevelsene, affeksjonsverdien eller minnene om man kjøper en ting fordi en annen har akkurat denne.
Og nå til poenget:
For å skape blest om ens egne ting, for at ingen skulle bruke min blogg som handleliste men heller bli glad i det en selv har som kanskje har en historie, for å huske det man har liggende i en kommodeskuff og ikke har vært tatt fram på mange år, dro jeg i 2009 i gang et prosjekt:
"Bruk dine fine ting istedenfor å la dem støve ned i skapet"-uke.
Hver dag valgte jeg én ting jeg skulle bruke, noe jeg vanligvis syntes var "for fint" til å bruke til hverdags, men som jeg aldri husket å bruke "til finbruk" heller - og hva er da vitsen? Fram med sakene! Mange av dere ble med og rapporterte hver dag, mange etterlyste denne uka i årene som gikk, og jeg tror vi hadde minst et titalls runder totalt. Det var morsomt! Her er linker til rapportene fra første gang, og her er eksempel på en typisk rapport fra en runde i 2016.
Jeg ikke har anelse om hvor mange av dere som fremdeles henger med etter bloggpausen - bloggstatistikken er ikke så lett å lese lenger etter at nesten alle leser blogg på iPhone, og det er heller ikke så lett å kommentere fra iPhone - så jeg er litt clueless om hvor mange dere er der ute nå. Men jeg lurer på - hadde det vært interessant å gjøre en slik "bruk dine fine ting"-uke igjen? Det er veldig moro! Jeg gjør det uansett, og dokumenterer her, men det hadde vært morsomt å få med flere.
Er dere med? Hoi ut i kommentarfeltet da!
Hoi 😉!
SvarSlettJeg er med og gleder meg til det.
SvarSlett
SvarSlettHøres veldig bra ut! 😍
Juhu! Klart man er med på det.
SvarSlettElsker å finne det lille ekstra i hverdagen. Men trenger absolutt en påminner, for enkelte ting blir stadig glemt.
Tror vi trenger å minnes på, og læres opp. Ditt innlegg med teselskapet med din datter fikk meg til å tenke.
Jeg hadde ikke en mamma som gjorde sånne ting, men jeg hadde elsket det. Kjente på en liten sorg der.
Det er så viktig å skape disse verdiene.Takk for at du har startet opp bloggen igjen!
For en fin oppmuntring. I'm in!
SvarSlettJeg er med! :)
SvarSlettFlott tiltak! Jeg er med :)
SvarSlettJa! Jeg er med! Glemmer bort at du er i gang igjen, men blir desto mer glad når jeg kommer på at du faktisk er her! Hilsen fra KL (ferskente-leverandøren!)
SvarSlettJeg er med! Og liker det du skriver i innlegget for øvrig!
SvarSlettSå gøy! Husker det godt, og fant igjen mitt eget svar i 2016-innlegget :-)
SvarSlettAbsolutt hoi!
SvarSlettJeg er med også! :)
SvarSlettJa, jeg er med!
SvarSlettDet er en god og nyttig påminnelse,bruke det som vi faktisk har og som kan gi dagen et lite "løft".
Ja🤩
SvarSlettFor ei fin påminning. I morgon et me laurdagsgraut med sølvskeier, - som vanleg.
SvarSlettHoi hoi! Langt ned’på Løkka kommer denne hilsen fra meg! Jeg er med. Var med i mange, mange år. Din blogg var en nydelig pause hver dag, for oss som aldri tok en røykepause på jobb. I stedet ble vi inspirert til å finne glede og glamour i våre egne liv. Hver dag. Og rapporterte inn stil, antrekk og leseropplevelser. Sånn var du en langt bedre «influenser» enn de fleste vi ser i dag.
SvarSlettMy Line
Ja, det vil jeg være med på!
SvarSlettMvh SJ
Åja, det gleder jeg meg til å være med på igjen.
SvarSlettJa, jeg er også med:)
SvarSlettJeg er med! Liker veldig godt det du skriver. 👌🏻😃
SvarSlettKjære glamourbibliotekar,
SvarSlettDet var nettopp dette som fikk meg til å følge bloggen din i utgangspunktet. Denne påminnelsen kom akkurat i rett tid, og jeg er med! Perleøredobbene jeg fikk av min mann i morgengave, som jeg ellers bare bruker ved de store anledningene, kom frem fra sitt mørke hjem på søndag. Bloggen din minner meg om å stoppe opp i hverdagen, å ta meg tid til å glede meg til syrinene kommer frem (tar litt lengre tid før de blir klare på Gjøvik), til å nyte de små øyeblikkene mer. Takk for påminnelsen og for at du skriver så godt om hverdagen! Det setter jeg stor pris på.