onsdag, april 21, 2010

Trist

Det er én ting i denne verden man aldri kommer over, og det er når barndomshelter dør. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg satt i stolen ved stereoanlegget med de vonde altfor store røde hodetelefonene og hørte på BRUNOST NO IGJÆN, var redd Det Store Dyret og digget både Luluvise og Nesevise. Og nå er Ludvigsen borte. Det er så sørgelig at jeg vet ikke annet enn at vi må høre på de nevnte visene. Hvil i fred, Ludvigsen.

15 kommentarer:

  1. kristin23:39

    Borte. Aldri mer. Ja det er så trist! :,(

    SvarSlett
  2. Anne00:49

    Da jeg var liten på 70-tallet var Ludvigsen en av grunnene til at jeg overhodet kunne forestille meg å ville bli voksen. Han var et bevis på at humor, kreativitet og grenseløs fantasi ikke bare hørte barndommen til. Og en av de første som skrev kvalitetsmusikk og -humor for barn i alle aldre.
    Jeg har en følelse av at Ludvigsen kunne skrevet en fin liten sørgesang om sin egen bortgang - som absolutt ikke bare ble sørgelig.

    SvarSlett
  3. Det kunne han sikkert. Jeg begynte imidlertid å gråte ved midnatt da Kari, Espen og Rune spilte "Ludvigsens godnattvise" som siste låt i Kveldsmat. For ikke å snakke om Savnevise... :( "Mon tro om jeg får se Ludvigsen igjen, Ludvigsen min venn..."

    SvarSlett
  4. Skjønne så godt hva du mener. Husker spesielt at jeg brukte å høre den på radion til mor(bestemor), som altid sto på P1, men jeg prang rundt og sang av full hals. Det var gode tider og så urolig mange gode minner som er knyttet til hans musikk.

    SvarSlett
  5. Katrine09:09

    Jeg begynte å grine av Savnevise i går.
    Heldigvis har eldstedatteren min fått med seg to K&L-konserter (én av dem på Øya der Sondre Lerche gjorde en intens "Inni en sekk").

    Håper han fant ryggsekksteinen.
    Hvil i fred, juba juba.

    SvarSlett
  6. Løvemunn09:13

    Jeg takker Ludvigsen for sunn galskap og en frodig villblomsteng av melodier og tekster - for meg henger han høyt der oppe sammen med Povel Ramel.

    SvarSlett
  7. Jeg vokste opp med Knutsen & Ludvigsen, og var til og med på konsert med dem en gang på midten av 70-tallet. Enkelte av sangene og tekstene deres har også fulgt meg helt opp i voksen alder, så dette var et stort tap.

    SvarSlett
  8. Kristina09:17

    Dette var rett og slett bare ubeskrivelig sørgelig :(

    SvarSlett
  9. Så fryktelig, fryktelig trist :'( Vokste opp med Knutsen og Ludvigsen og ga min sønn platene da han var liten (forøvrig de eneste barneplatene han fikk, spar meg for Sabeltann og Smurfehits). Hele familien skråler fremdeles i bilen til 'Bestefarvise', 'Kanskje kommer kongen' og 'Jeg er en forhekset prinsesse'.

    SvarSlett
  10. glamouringeniøren10:15

    Jeg finner ikke ord. Måtte han ha det gøy der han er nå, juba juba.

    SvarSlett
  11. Glamourfilologen14:30

    Det var et sjokk å se på tekst-tv i går kveld at Gustav Lorentzen, alias Ludvigsen, var død. Han var en av barndommens helter! Husker godt da sangen om grevlingen i taket kom på radio tidlig i barndommen, det var et friskt pust fra alt det pedagogiske stoffet for barn på beg. av 70-tallet. Veldig trist at han ikke fikk leve lenger.

    SvarSlett
  12. koristen17:51

    Spilte "Savnevise" og plutselig var det ikke bare forkjølelsen som fikk meg til å snufse :-( så trist!

    SvarSlett
  13. Jeg er en av de som har hørt enda mer på Knutsen og Ludvigsen i voksen alder enn som barn, og det er en stor mann som har gått bort. Gustav Lorentzen er død, men lenge leve Ludvigsen!

    SvarSlett
  14. fru winther22:05

    Jeg har vært trist i hele dag. En stor bit av barndommen forsvant plutselig :(((. Hvil i fred, og vit at du har gledet og trøstet utallige barn (og voksne).

    SvarSlett
  15. Så usigelig trist det er når ens helter blir borte! Musikkgleden og gjøglergleden hans var uovertruffen. Så mye craziness, følsomhet og musikalitet på samme tid! Jeg er takknemlig for alt han har etterlatt seg som vil leve videre i oss og i kommende generasjoner.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!