Når man tusler gjennom folketomme gater en tidlig og svært mørk januar-lørdagsmorgen på vei til jobb, og man har gårsdagens tv-krim på NRK litt for godt i minne, er det fint å høre på James Taylor. Da glemmer man alle potensielle skumle psykotiske seriemordere som kan komme snikende fram rundt hushjørnene. Særlig når man hører på disse låtene fra dette eksemplariske albumet:
Hei
SvarSlettHa en fin dag på jobben:)
Jeg gikk og lyttet til Stig Larsons triologi gjennom byens mørke og folketomme gater i høst, og det hadde ikke en beroligende effekt
SvarSlettHaha, det kan jeg godt forstå!
SvarSlettHør, hør. James Taylor er mitt faste følge til jobben når dagen er mørk (også i overført betydning). Da du skrev om Easy Rider forleden dag ble jeg forresten minnet på Two-Lane Blacktop, James Taylors eneste (?)film. En pussig liten sak!
SvarSlett