En flyktig og intens kjærlighetshistorie i krigens bomberegn er høydepunktet i denne boka, hvis forteller tilbrakte barndommen i den brutale virkeligheten på et barnehjem ved Stalingrad på 60tallet. Foreldre eller familie hadde han ikke, men en venn av familien, en eldre fransk kvinne, inviterte han hjem i blant og lot han drømme seg bort i bøkene i hennes bibliotek. Hun fortalte om da hun som ung under 2. verdenskrig møtte en fransk pilot, og det er denne historien den foreldreløse gutten - og senere mannen - bet seg fast i og ville komme til bunns i. Makine har et vakkert språk, og man bør kanskje sitte litt uforstyrret når man leser denne boka for å få med seg alle bildene.
(Jeg kjøpte boka i Shakespeare-bokhandelen i Latinerkvarteret for nøyaktig et år siden)
Ja Makine har et nydelig språk! Kan og anbefale "Det franske testamentet".
SvarSlett