Hagevandring

Etter mange dager med plaskregn både utenfor huset og inne i hjertet, var det fint at sola kom tilbake. Hengekøya kom fram, lunsjen ble spist ute og sola forsvant ikke bak trærne før nærmere halv ti.


Clematis og kaprifol slynger seg ømt rundt hverandre på utsiden av verandaen.



Og jammen er det noen blomster på kaprifolen også. De skal plukkes inn i kveld.



Rosene synger på siste verset, sterkt preget av regnet, men heldigvis fant jeg noen som var pene nok til å legge utenfor domkirka på tirsdag.


Valmuene er det rødeste jeg vet. Og biene svermer lykkelige rundt dem, hvilket gjør meg lykkelig. Alt som holder biene i live er bra! De kan bli utrydningstruet, det må ikke skje.


Hestemynten kan brukes i salater og selvfølgelig i te.


Tenk at vi skulle få over femti epler på et tre som ble plantet i fjor!


Pelargonia frisker opp de hjørnene av hagen hvor alt annet er avblomstret.


En bitteliten stemor blomstrer for seg selv.


Og clematisen blomstrer og sprer kjærlighet på innsiden av verandaen også.


Benken står under det store morelltreet som alltid. Her er det fin skygge når sola steiker som verst.


Kreppsengetøy i sommervinden igjen, endelig.


Og en kopp te i kveldssola. Hvit te med aprikos og vanilje, en av de beste jeg vet.

Det er fint å ta en liten rolig testund for å fordøye alt - alle nyheter man hører om det man skulle ønske aldri hadde hendt. Marerittet blir mer og mer virkelig for hvert nye navn de offentliggjør.

Tenn et lys for dem!