16.07.41 / Dag Solstad. - Oslo : Oktober, 2002. - 223 s.
Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Han er hovedperson i historien, eller i allefall er det en forfatter ved navn Dag Solstad som er hovedperson. Kanskje er det fiksjon, det vet man jo ikke. Forfattere har all makt til å lure leseren. Sant eller ikke; vi får høre om barndom, forholdet til faren som døde da Solstad var liten, hjembyen dit han reiser hjem for å møte de gamle skolekameratene (men uten å finne festen før det er for sent), samt begynnelsen på en reise til Berlin - livet i ventehallen på Fornebu og det hele - og ikke minst; essay-aktige beretninger betraktninger om Berlin før og etter murens fall, hvordan byen er som hovedstad, kjente gater og bygninger og hva forfatteren liker med denne litt spesielle metropolen.
Detaljene og funderingene er i kjent Solstad-stil, og går rett hjem hos meg. Og digresjoner får plass i uendelige fotnoter.
Solstad leste historien sin i radioen, om da han ikke fant klassefesten sin i Sandefjord. Det er noe av det mest fornøyelige jeg har hørt noen gang.
SvarSlettUtrolig spennende og konfliktfylt roman - på det indre plan - som alltid hos Solstad. Denne elsker eller hater man. Jeg tilhører dem som synes den er genial. Solstad overrasker på en eller annen måte alltid.
SvarSlettPS I virkeligheten var han visst på den festen..
Hehe, han var på høyskolen min og fortalte om denne boka. Han sa at noen av klassekameratene hans reagerte med å si "Jammen du var jo der?". Tror han synes det var morsomt å få "lure" noen :)
SvarSlett