søndag, mai 20, 2012

16.07.41 / Dag Solstad. - Oslo : Oktober, 2002. - 223 s.

Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Han er hovedperson i historien, eller i allefall er det en forfatter ved navn Dag Solstad som er hovedperson. Kanskje er det fiksjon, det vet man jo ikke. Forfattere har all makt til å lure leseren. Sant eller ikke; vi får høre om barndom, forholdet til faren som døde da Solstad var liten, hjembyen dit han reiser hjem for å møte de gamle skolekameratene (men uten å finne festen før det er for sent), samt begynnelsen på en reise til Berlin - livet i ventehallen på Fornebu og det hele - og ikke minst; essay-aktige beretninger betraktninger om Berlin før og etter murens fall, hvordan byen er som hovedstad, kjente gater og bygninger og hva forfatteren liker med denne litt spesielle metropolen. 


Detaljene og funderingene er i kjent Solstad-stil, og går rett hjem hos meg. Og digresjoner får plass i uendelige fotnoter. 
kl.
Etiketter:

3 kommentarer:

Bjørg i Skien sa...

Solstad leste historien sin i radioen, om da han ikke fant klassefesten sin i Sandefjord. Det er noe av det mest fornøyelige jeg har hørt noen gang.

15:22
Glamourlektoren sa...

Utrolig spennende og konfliktfylt roman - på det indre plan - som alltid hos Solstad. Denne elsker eller hater man. Jeg tilhører dem som synes den er genial. Solstad overrasker på en eller annen måte alltid.

PS I virkeligheten var han visst på den festen..

10:21
Etherealia sa...

Hehe, han var på høyskolen min og fortalte om denne boka. Han sa at noen av klassekameratene hans reagerte med å si "Jammen du var jo der?". Tror han synes det var morsomt å få "lure" noen :)

21:40

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Populære innlegg

  • Om å stresse ned
    Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
  • Vårens høydepunkt
    Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
  • Au revoir!
    Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå.  I tretten år har jeg formidlet til...
  • Living To Music
    En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
  • Hvem er dere?
    Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...