Jeg pleier å få New York-øyeblikksstemning når jeg går under Vøyenbrua i retning Grünerløkka i skumringen en oktoberdag, når lyktene langs elva tennes og jeg hører på gammel Duke Ellington, Benny Goodman eller sekstitalls Blossom Dearie. Hello Central Park.
I dag fikk jeg plutselig et Paris-øyeblikk. Jeg hadde på vide klassiske lavendelblå bukser, sandaler med hæl, hvit bluse, perler i ørene og min kurvveske over skuldra, gikk av trikken i Niels Juelsgate, og akkurat i de sekundene hvor jeg gikk fra holdeplassen og bort til Sebastien Bruno for å kjøpe macaroner til aftenens hageselskap, kom Comment te dire adieu med Francoise Hardy på ipoden. Det eneste som manglet var duften av en klassisk Diorparfyme.
Slike øyeblikk samler jeg på!
Så herlig! Jeg hadde faktisk også et Paris-øyeblikk i dag, da jeg gikk nedover Grünerløkka med nybakt brød under armen. Eller, mest tenkte jeg at ofte er Oslo minst like fin som Paris. Også kjente jeg at jeg er glad for å bo her.
SvarSlettHa et fint hageselskap, så hyggelig!
So flott! Fekk meg til å hugse på ein film-augneblink eg hadde i Oslo ein gong: var på veg opp trappa frå T-bana, og so høyrde eg noko musikk som vart sterkare og sterkare, og då eg kom opp i friluft fylde musikken (som for øvrig kom frå ein gatefiolinist) all lufta rundt meg, og eg var eit sekund sikker på at eg var med i ein film.
SvarSlettTakk for fint musikktips, forresten! Likar å finne søt, fransk musikk.
Ine: Ja, Oslo er fin! :)
SvarSlettRegnboge: Er det ikke herlig med slike øyeblikk?