I helga var det premiere på den nyeste Woody Allen-filmen. Et av sommerferiens høydepunkter er alltid Woodys nye film - jeg elsker at han gir ut en film i året nå. Jeg er dypt takknemlig over å ha en yndlingsregissør som fremdeles er i live - og enda bedre - kjempeaktiv!! Jeg siterer Erlend Loes anmeldelse, som egentlig er det jeg har sagt i alle år: "Når musikken begynner og fortekstene starter mot svart, som de bestandig gjør, kjenner jeg at jeg er hjemme. Og neste år møtes vi igjen." For en luksus!! Hvit tekst på svart bakgrunn, Windsor EF Elongated font, en standardlåt signert Porter/Gershwin/Rodgers i en innspilling fra 30-tallet - han setter stemningen umiddelbart.
Denne gangen var det "You do something to me" om jeg ikke tar helt feil, Cole Porter, som åpnet det hele. Første scene er en småabsurd seanse der den britiske tryllekunstneren Stanley Crawford (Colin Firth), spiller en kinesisk trollmann som tryller bort en elefant, til tonene fra Stravinskys "Vårofferet", Ravels "Bolero" og andresatsen fra Beethovens 9. symfoni. Han blir kontaktet av en gammel tryllekunstner-kompis som ber om hjelp til å avsløre en kvinne, Sophie Baker (Emma Stone), som visstnok skal være klarsynt. Enter Sør-Frankrike! Provence! Colin Firth i tweed, vest og sixpence! Kjøretur langs kysten! Og handlingen er lagt til tjuetallet, så ALT er en estetisk nytelse. Klær, biler, frisyrer, hus, interiører. Og hager! Wisteria-pergola, rosepergola. Musikken, naturligvis. Sophies unge og litt teite forlovede beiler til henne ved å synge slagere, småfalskt, akkompagnert av sin egen ukulele. Richard Rodgers' "Thou swell", "I'm always chasing rainbows" og andre hits fra den tiden - i tolkninger som altså i følge Colins karakter kan karakteriseres som "that dreadful noise". Ellers hører vi stadig "It all depends on you", Al Bowlly synger "Remember me", i det hele tatt - musikken er helt klassisk Woody Allen-film, men denne gangen er det faktisk samtids-pop siden handlingen er fra den tiden disse plateinnspillingene ble gjort.
Colin Firth er glimrende, helt perfekt i Woody Allens univers. Han er selvgod, arrogant og sarkastisk, veldig britisk, men har et par myke sider som av og til kommer fram. Han kler tjuetallsstilen enda bedre enn han kler Jane Austen-moten (bl.a. er buksene penere). Han er tilhenger av Nietzsche, "that God-is-dead-fellow". Gode skuespillere jevnt over!
Woody, Gimle kino og sommerferie. År etter år. Dette er virkelig en tradisjon jeg ikke kan være foruten!
Åh...
12 kommentarer:
Som jag längtar efter att få se den här filmen!! Jag hoppas verkligen min stad inte får vänta alltför länge på den..
Krysser fingrene! Åh, Woody! COLIN!
Woody Allen OG Colin Firth - det er for godt til å være sant!
Gleder meg til å se denne!
Fy søren, som jeg gleder meg til å se Colin Firth i en Woody-film! Og "(bl.a. er buksene penere)" - hehe :)
Så fint at du skriver om denne, gleder meg til å se den! Har akkurat fått øynene opp for Woody Allen, og gleder meg omtrent like mye over hver film jeg ser. Har du en favoritt?
Stine Arkeologine: Ja, og for en match de er!
Synne: Det har du all grunn til!
Ine: Haha, ja, de benklærne fra Austens tid er mildt sagt komiske!
Em: Da har du mye å glede deg til! Han har jo en enorm produksjon. Mine favoritter er "Radio Days", "Annie Hall", "Manhattan", "A midsummer night sex comedy", og "Zelig", "Sleeper", "Broadway Danny Rose", "The purple rose of Cairo" - digger både Mia Farrow og Diane Keaton! Av de nyere er det nok "Midnight in Paris" som er favoritten - jeg er generelt veldig begeistret for Paris på den tiden, Hemingway, Picasso, Gertrude Stein og de.
Åh - låter bare vidunderlig! Den beskrivelsen av den klassiske introen... sukk!
Anne Grethe: Ja, og sånn er det jo i alle filmene hans! Digger det.
Hei, jeg oppdaget tilfeldigvis at den gikk på matine i dag. Det var en nydelig film og jeg tror jeg skal se den igjen ganske snart.
Takk du, som jeg gleder meg til å se denne. Vh Astrid
Nettopp sett den på kjære Gimle (er født rett nedi gaten der, på Røde Kors) - med min kjære og sønner. Herlig film på alle måter og en deilig augusttradisjon er det blitt å se Woody Allens siste på Gimle. Diskusjonen om detaljer og tema i filmen gikk i bilen hele veien ut på landet igjen - akkurat slik det skal være..!
Legg inn en kommentar