Denne boka leste jeg på Haugesundsturen i forrige uke. Det er Turgenjevs debutroman (han skrev noveller og lyrikk før dette), den kom ut i 1856 - og er muligens hans minst kjente. Men heldigvis er den oversatt og utgitt her i Norge! Som vanlig faller jeg for hans beskrivelser, f.eks. av haver med nattergaler og syrinlysthus, uten at han blir svulstig av den grunn. Rudin er en intellektuell mann som sjarmerer mange med sine kunnskaper, resonnementer og komplimenter, men han er så å si blakk og er derfor også en slags snylter som lever på andre. Han slår seg ned som gjest hos enken Darja Mikhajlovna, som liker å omgi seg med menn hjemme på sitt gods (og helst ikke så mange konkurrerende kvinner). Han faller for sin verts unge datter, det går ikke spesielt bra. Som vanlig møter vi kverulanter; i dette tilfellet Pigasov - en helt ufordragelig og patetisk pessimist med knirkete stemme som er stor i kjeften og hater kvinner. (Det er herlig å se hvordan de ikke tar han helt på alvor, hvordan kvinnene ikke lar seg provosere i noen særlig grad - fordi de naturligvis vet at han ikke har rett i det han sier.) Turgenjev er god til å vise hvor overfladiske mennesker kan være.
Andre Turgenjev-omtaler.
*Fedre og sønner
*Et adelshjem
Så bra, takk for tipset! Jeg får lyst til å lese russere når du skriver om dem :)
SvarSlett