I utgangspunktet en litt søt historie, om det unge og svært uskyldige kjæresteparet som gifter seg i 1962 men som kommuniserer heller dårlig omkring hva som egentlig skal skje - i første omgang på bryllupsnatten. Hun er fiolinist, leder sin egen strykekvartett med sterke meninger og en solid trygghet, men når det kommer til kunnskapen om den fysiske kjærligheten mellom mann og kone, grøsser hun og gruer seg forferdelig. Kjæresten gleder seg til å bli rette ektefolk, han har ventet lenge - og man kunne tro at det endte lykkelig og at dette ble en historie de kunne humre over i alderdommen, men dette er jo McEwan.
(Beklager spoileren som lå her før; nå har jeg redigert bort den. Jeg må dog legge til at mange bøker gjerne er verdt å lese selv om man av og til vet hvordan det går, inkludert denne.)
I really liked this one. And yes, very sad story.
SvarSlettKjedelig med spoiler. Kanskje advare innledningsvis? ;)
SvarSlettHei, jeg leste den for noe år siden og minnes at jeg faktisk syntes det var veldig forfriskende med en slik type slutt jeg :)
SvarSlettKarin
Oi, her ble jeg litt skuffet over at du avslørte hvordan det slutter. Kanskje hadde det vært en mulighet å skrive at alt ikke går som forventet og at du syntes den var trist, men ikke nødvendigvis fortelle hva som skjer? Nå kommer jeg ikke til å lese den, og da fungerer vel slike bokinnlegg mot sin hensikt... Ville bare si ifra, for jeg er jo så glad i bloggen din, men dette kunne kanskje vært gjort på en mer elegant måte.
SvarSlettJeg leste denne boka i sommer, og syns den var helt fantastisk! Opprivende, frustrerende, vakker og intens.
SvarSlett