Tsjulkaturin, en mann på knappe 30 år, ligger for døden. Han bestemmer seg for å skrive dagbok og reflektere litt over sitt liv. Men han henger seg opp i en helt konkret episode, sin forelskelse i Lisa, datter av en embetsmann, og forteller om den etterhvert ydmykende affæren hvor hun viser seg å ikke være interessert i han i det hele tatt, den gryende romansen har kun funnet sted i hans hode, og han kommer fram til at han er et overflødig menneske på så mange måter. Ikke har han satt særlige spor etter seg, ikke har han så mange som står han nær. Turgenjevs klassiske naturbeskrivelser er med også her, både når han skildrer vandringer i skogen eller vårværet i Tsjulkaturins aller siste dager på denne jord.
Jeg liker Turgenjevs lette stil. Det er humoristisk skrevet til tider, veldig billedlig, særlig scenene fra ballet som embetsmannen holder for sin mulige kommende svigersønn - fyrsten, Tjulkaturins erkerival. Her blir særlig de stakkars veggprydene beskrevet på lite flatterende måter, og jeg føler med dem samtidig som jeg humrer.
*Ved daggry
*Rudin
*Fedre og sønner
*Et adelshjem
*Faust
Denne fikk jeg lyst til å lese! :-)
SvarSlettDet hørtes ut som en fin bok, med en historie til ettertanke. Det er kanskje midt i blinken for meg akkurat nå. Takk for god bokanbefaling. God første advendtssøndag, hilsen Stine c",)
SvarSlettJeg blir så imponert av at du leser de store russiske forfatterne og andre klassikere, jeg kommer liksom aldri i gang med det jeg. Men du inspirerer!
SvarSlett