Dette er noe av det beste jeg vet. "Jul i Bullerbyn", som jeg har lest (eller blitt lest for) hver 1. søndag i advent hele livet. Da jeg var liten, trodde jeg at Kristi i Sørigarden var meg.
Ilon Wiklands tegninger (og Carl Larsson!!) er for meg det nærmeste man kommer en inspirasjonsbibel når det gjelder juleinnredning. Juleinnredning har for meg alt med nostalgi, tradisjoner, arvegods og stemning - og virkelig ingenting med trender som endrer fra år til år - å gjøre.
Jeg elsker Astrid Lindgren. Jeg tror jeg egentlig er litt mer Lotta, når sant skal måtte sies. Eller aller mest Tjorven.
SvarSlettTradisjonell jul er jo det koseligste. Jeg liker ikke rosa jul og er kritisk til at også julen går i hvitt.
Obs - Alle må jo gjøre det de selv liker best, så dette er ikke noe forsøk på å si hva som er riktig eller galt - bare hva jeg personlig foretrekker :)
SvarSlettLektor Tørrdal: jeg trodde Lotta var meg også, både Lotta og Kristi :D
Åh, vidunderlig!!
SvarSlettJeg elsker den boken! Og tegningene!
Kjøpte et eksemplar på bruktboksalg i sommer, og skal gi til kjæresten min i adventsgave!
(Skulle strengt tatt ha gitt den i kveld, men vi prioriterte Homeland. Alt til sin tid, er det ikke dét det heter?)
Å, så koselig. Jeg har en utgave uten forside og som jeg aldri kan huske hadde omslag. Må ha vært noe av det første jeg leste.
SvarSlettJeg elsker også, Astrid Lindgren og trodde alltid Ronja var meg. :)
Ja disse tegningene er utrolig vakre og stemningsfulle!
SvarSlettMorsomt å se hvor personlig forhold mange i vår generasjon har til Astrid Lindgrens (og også Anne-Cath. Vestlys) persongalleri. Jeg identifiserte meg med Marikken og å lese om henne ga meg masse selvtillit! (alter ego var beskjedne, felespillende Guro). :-)
Koselige bilder! Elsket disse bøkene da jeg var liten, og for meg var det først og fremst Lisa som var den jeg identifiserte meg med. Har vært så heldig å kunne la egne barn vokse opp i et lignende miljø - på gård med flere husstander og med flere generasjoner - der barna har boltret seg ute gjennom alle årstider og i all slags vær. Gått på skøyter på dammen bak fjøset, akt og gått på ski på jordet og i hagen, fisket og badet i vannet som ligger inntil gården, hjulpet til i fjøs og stall, spist vafler og drukket saft i hagen, klatret i trær, plukket bær og epler.. Medaljer har alltid en bakside, med mye jobb for oss voksne, mange bekymringer over økonomi, en følelse av å bli dratt mellom det moderne livets krav og de tidløse kravene som en gård stiller til en. Men at livet i våre beste stunder har hatt preg av Bakkebygrenda for barna våre, gjør at jeg summa summarum er glad for at vi kastet oss ut i gårdslivet for atten år siden..
SvarSlettPS Ser at dere kaller henne Lotta - var det andre navn i min utgave av Bakkebygrenda, kanskje? Mener bestemt at min karakter (hovedpersonen) het Lisa i min norske oversettelse..?
SvarSlettLotta var fra Båkmakergata. Lisa var fra Bakkebygrenda. :)
SvarSlettJeg identifiserte meg nok med flere av Lindgren-karakterene, men det med Kristi og Lotta var da jeg var så liten at jeg ikke helt forstod forskjell på virkelighet og fiksjon, og faktisk trodde tegningene var av meg :D Jeg hadde muligens samme frisyre eller noe.
SvarSlettEt kjent fenomen, min ene gutt trodde at Lotta at var storesøsteren hans (som faktisk lignet så det var ikke så rart), mens den andre trodde han var Lotta selv.. (der spilte visst ikke frisyren inn!). :-)
SvarSlett