Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
5 kommentarer:
Noe helt annet, håper det er ok jeg skriver her selv om det er off topic :-) Jeg har akkurat kikket gjennom hage- og blomster-kategoriene dine, vi har nemlig akkurat kjøpt hus og jeg er helt gal av lengsel etter å se snøen tine og hagen komme fram. Jeg leste et tips du skrev om å vente et år med å gjøre veldig mye, siden man ikke vet hva som dukker opp fra før av. Bra tips. Ville bare si at jeg gleder meg intenst til å ha hage i år, og at jeg kommer til å følge hageinnleggene dine nøye! Dette med årstider er noe helt annet når man bor i by og ikke en gang har bakgård eller balkong. Og årstider er viktige synes jeg! Takk for meg :-)
Så fint at du er blitt hagemenneske! :) Lover å hageblogge i år også, når den tid kommer. Årstider er viktige ja, helt klart. Jeg har nevnt det såvidt før, men jeg blir alltid litt "døgnvill" av sommerblomster midt på vinteren. Å kjøpe noe nå som skal blomstre i hagen om tre måneder er som å kjøpe belgiske hardt fremdrevne megajordbær i januar, på en måte. For meg blir det helt feil. Skjønner ikke helt vitsen med å kjøpe peoner i februar. Jeg vil lengte etter dem! Tipper du kommer til å glede deg over å følge forløpet i hagen din! Vi må være glad vi har årstider.
Walt Whitman er suggerende lesning, og noe man aldri blir ferdig med når man først er dratt inn i hans verden opplever jeg. "Song of the open road" er det jeg leser oftest (men aldri på senga, det har jeg prøvd men blir liggende og stirre lys våken ut i mørket resten av natta - det gir så mye boblende glede og energi at det blir umulig å sove!).
Så fin utgave du har der! :-)
Haha, et mørkt rom, bortsett fra et par lyse øyne som stirrer ut i lufta pga Walt Whitman :D Det var noe veldig tegneserieaktig over det!
Fnis, ja det er sant! :-D En skal aldri undervurdere kraften i det skrevne ord, og Walt slår hardt! (nesten litt predikantaktig)
Legg inn en kommentar