På morgenbenken min skinner sola fremdeles. Det er så fint når det er helt, helt stille ute, kun noen fugler synger. En nesten øredøvende stillhet. Jeg spilte imidlertid Bach-kantater inne i stua, så jeg kunne høre dem langt, langt i det fjerne.
Jeg hadde selvfølgelig med en tekopp ut i dag. Kusmi Anastasia ble dagens valg.
Her, under en bue av morelltregreiner og en rosebusk, står benken min.
Rosene blomstrer fint fremdeles.
Og disse! De varer jo evig. Oktoberbergknapp, eller enda finere: Kärleksört. En helt klar høstfavoritt i hagen!
Så kan man jo strekke litt på beina i det doggvåte gresset.
1 kommentar:
Så vakkert og fylt av ro det ser ut!
Legg inn en kommentar