Søndag morgen i september

Vi er allerede over halvveis i september, og her på østlandet virker det som om sommeren varer evig. Dog er det mørkt om kvelden og dugg i gresset om morgenen, men varme dager - med lavere sol, naturligvis. Veldig fint! Jeg håper vi også rekker noen "vanlige" høstdager før frost og kulde kommer.

På morgenbenken min skinner sola fremdeles. Det er så fint når det er helt, helt stille ute, kun noen fugler synger. En nesten øredøvende stillhet. Jeg spilte imidlertid Bach-kantater inne i stua, så jeg kunne høre dem langt, langt i det fjerne. 

Jeg hadde selvfølgelig med en tekopp ut i dag. Kusmi Anastasia ble dagens valg. 

Her, under en bue av morelltregreiner og en rosebusk, står benken min. 

Rosene blomstrer fint fremdeles. 

Og disse! De varer jo evig. Oktoberbergknapp, eller enda finere: Kärleksört. En helt klar høstfavoritt i hagen!

Så kan man jo strekke litt på beina i det doggvåte gresset.