En av julegavebøkene! En novellesamling som kom i fjor, og som fikk veldig mye omtale i pressen. Jeg sitter igjen med en klump i magen. Mens jeg leste hadde jeg i tillegg klump i halsen flere ganger. Hovedpersonene har noe til felles, de er sannsynligvis i ferd med å bryte opp - eller har nettopp brutt opp - med noen som har stått dem nær, og har ikke helt funnet roen ennå. De gjør ting de egentlig ikke vil, som de kanskje ikke mente. Jeg synes slike historier er viktige fordi vi har så lett for å tro at ting folk gjør er så gjennomtenkte alltid. Det er jo ikke sånn. Vi kan sikkert være enda rausere og mer tilgivende. Mindre dømmende. Gi folk en ny sjanse. Det er noe å tenke på, hver eneste dag.
Og jeg merker hvor mye mer sårbar jeg er nå når jeg leser om barn som ikke har det bra.
En absolutt leseverdig bok!
(p.s. Fun fact: Forfatteren har, så vidt jeg vet, lest denne bloggen siden den var ganske ny!)
4 kommentarer:
Så fin den høres ut, den skal jeg jammen lese. Ja det er så lett å dømme andres handlinger og hva de sier, uten å vite noe om hvordan de har det. Vi er bare mennesker alle sammen, vi må være barmhjertige med hverandre!
Jeg starta på boka idag og er så enig med dere begge, både glamourbibliotekaren og Stine Arkeologine! Ja, klump i magen, og ja vi er mennesker som må være barmhjertige med hverandre <3
Gleder meg nå til å lese Kjell Askildsens novellesamling "Heretter følger jeg deg helt hjem" fra 1953, det sies at Aubert kanskje linker til denne.
Ja, dette er en bok jeg egentlig har hatt lyst til å lese, men jeg klarer rett og slett ikke å lese om barn som ikke har det bra. Man blir så sår når man er småbarnsmor selv. Kanskje jeg klarer det om noen år? Men ja, tenk om vi kunne bli litt rausere alle sammen. Jeg øver meg.
(Forresten ble jeg tipset om en bok i går: Seethaler, R. (2016). Et helt liv. Oslo: Forlaget Press. Den ble kalt "En perle av en bok" av anbefaleren, og det er ikke ofte han bruker slike ord, så denne må jeg nok lese:))
Den var helt nydelig! Tenkte på Askildsen flere ganger da jeg leste, jeg får samme litt rare, såre magefølelse - en litt ekkel, gnagende nysgjerrighet for personene og historiene deres. Den går på lån til venninner nå, følte det var egoistisk å ikke dele denne perlen.
Legg inn en kommentar