Jeg var spent da min yndlingssopran gjennom mange år, Carolyn Sampson, skulle gi seg i kast med Schumann - som jo er min yndlingskomponist fra romantikken. Jeg visste at hun var suveren i barokk og i f.eks. Mozart, men hadde egentlig ikke hørt henne synge så mye fra 1800-tallet.
Så henter hun fram en av hans aller fineste lieder, også høres det sånn ut:
Det er jo så man blir smågal av lykke. Særlig når sola skinner og man titter ut på snøklokkene i hagen samtidig.
Jeg kan på det varmeste anbefale hennes "Fleurs" fra 2015. Den kan bl.a. bestilles her (sjekka norske Lawostore først men fant den ikke der).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar