Jeg leste ut denne på Frognertrikken i dag tidlig. Den er veldig, veldig fin.
Hovedpersonen er en middelaldrende utflytta vestlandsforfatter med fire navnløse brødre, foreldre som har blitt eldre men samtidig stoppa litt opp i tida, ei eks-kone han plutselig ikke husker hvorfor han skilte seg fra. Andre kvinner, unge og jevnaldrende, ganske løse forhold, minner om ungdomsforelskelser. Ei hel barndomsbygd som mener han skriver dem inn i romanene sine. Det er en underliggende sorg her som pipler fram i blant, uten å bli for konkret, men forfatteren finner trøst i å spille salmer på sitt gamle trøorgel. Barndommen bestod mye av salmer og bedehus, en forkynnende far, og selv om har han forlatt troen, er det salmene han kommer tilbake til.
Hovland er så dyktig på å kombinere vemod og humor. Tårer i øynene, fnising på trikken. Der har dere meg.
Flere Ragnar Hovland-bøker:
*Frå Ragnar til alle: Re : E-post i utval
*Ler dei no, så har eg vunne: Eit møte med Ragnar Hovland (av Finn Tokvam og Halvor Folgerø)
*Vegen smal og porten trang
*1964
*Fredlaus
3 kommentarer:
Kan veldig, veldig anbefale Ei vinterreise av samme forfatter; en av de mest vemodig-fine bøkene jeg noen gang har lest.
å ja, gjett om jeg vet. Var godt i gang med den men måtte legge den på vent da jeg fikk barn. Har ikke klart å lese - eller se film - om alvorlig sykdom o.l. etter det. (Det går seg nok til)
Ragnar Hovsland er helt super. Han skriver nydelig nynorsk også, en av mine favoritter. Vh Astrid
Legg inn en kommentar