When October goes

Fine, fine oktober. For en nydelig måned det har vært. Fargene har vært ekstra sterke, løvet, villvinen på husveggene, sola som har skint nesten hver dag. Har knapt brukt regnjakka mi i høst! Tidlige morgener med tekopp i hånda, stjerneklar himmel, etterhvert soloppgang over fjorden. Kvelder foran den nye ovnen med bok. Liten datter i strikkegenser og musefletter. Mine kjære alpeluer, gamle ullkåper, store skjerf, svigerbestemorstrikkede votter. Vi tre i det lille huset vårt. Hagen. 

Oktober er straks forbi, men da kommer november, som jeg om mulig liker enda bedre. Men la oss dvele litt ved oktobers siste dag og en fin musikalsk hyllest til nettopp det. 

Johnny Mercer var en av forrige århundres store låtskrivere i USA. Navnet hans popper opp overalt i The Great American Songbook, han vant flere Oscar for beste sang, og han samarbeidet med komponistene Henry Mancini, Harold Arlen, Harry Warren, Gordon Jenkins osv. 

Da Johnny Mercer døde, etterlot han seg en hel del ufullførte tekster. Mot slutten av sitt liv hadde Mercer blitt veldig begeistret for Barry Manilows velkomponerte melodier, så Mercers kone tok kontakt med Barry Manilow og lurte på om han ville skrive melodi til blant annet "When October goes".

Resultatet er en vemodspreget melodiøs ballade som blant annet Rosemary Clooney har tolket nydelig. Jeg er så glad i stemmen og uttrykket hennes. Denne melodien er som skrevet til henne.