tirsdag, februar 21, 2017

Februarfavoritter


Jeg har noen yndlinger i februar også! Som vanlig er det noe som gjentar seg år etter år. Der har dere meg. 

*James Taylor - her representert av "In the pocket" som ble utgitt i 1976. 

*Yves Saint Laurents "Rive gauche" - en av mange mange yndlingsparfymer på denne tiden av året. For meg er den barndom, selskaper, voksne i penklær, lyden av høye hæler over gulv. 

*Aura Cacia nypeolje - helt nydelig som nattkrem. 

*Essie Double Breasted Jacket - den perfekte varmrosarøde neglelakk i februar!

*Ranunkler i friske farger

*Erbaviva Nighty Night Bath Essence for mor og barn - noen få dråper i badevannet, så sover vi så godt. Inneholder lavendel, kamille og sandeltre. 

*Twinings Lady Grey - en must-have i teskapet. Mer om det en annen dag!

mandag, februar 20, 2017

Mandag og fem fine ting



Nesten daglige turer til vår lokale yndlingskafé, som ikke bare har en himmelsk god fudgebrownie, men som også serverer te fra det som en gang var Tehuset i Lillegrensen. Deriblant kokos-oolong, som fører tankene mot sommer og sol, og som jeg har blitt helt avhengig av. (Dessverre er den utgått av sortimentet til leverandøren!)

Mann som har fri hele uka. Vi planlegger utflukter og filmkvelder. Jeg gleder meg!

Te. Mitt kjærlighetsforhold til te har bare økt i styrke. Jeg har drukket te siden jeg var fem, og trodde jeg hadde nådd toppen, men nå for tiden føler jeg at jeg blir bare mer og mer hekta. Hver eneste kopp gjør meg lykkelig. Jeg kan nesten ikke vente til det blir sesong for å sitte ute og drikke te, enten på verandaene, i hagen eller på utekafé.

Lesestunder.

Søte små babyer! Min egen sprellende blide, og venners babyer som er blitt min datters små søte venner. Hurra!

søndag, februar 19, 2017

Søndager i august / Patrick Modiano. - Oslo : Cappelen Damm, 2014. - 143 s.


Denne var enda mer spennende enn "Gater i mørke" som jeg leste for et par år siden! En mann som åpenbart aldri har sluttet å lete etter kvinnen han er glad i, møter en forferdelig irriterende mann fra fortiden som trenger seg på og ikke vil la han være i fred. Han vandrer gatelangs i Nice og forsøker å riste den andre av seg. Vi aner at det her har skjedd mye! Noe av det får vi vite, noe ikke. Hovedplottet rulles ikke opp før helt mot slutten av boka, og historien minner meg litt om Ian MacEwans "Hjelp fra fremmede" som jeg leste for mange år siden. 

Jeg liker stilen til Modiano. Han minner meg litt om Camus, ikke minst fordi begge holder igjen en del info. Fascinerende!

Mer Modiano: Gater i mørke

Her kan man sove godt!


Tenk å komme på besøk til noen med høye vinduer og voldsom stukkatur i taket, og få tildelt et sånt soverom! Himmelseng med intenst blomstret sengetøy. Jeg blir trøtt bare jeg ser på det, og samtidig våken og lett til sinns. Dette er fra Anthropologie, så klart. De har sansen for denslags!



lørdag, februar 18, 2017

Fint på en lørdagskveld


Lørdagskveld. Bokmagasinet, knitrende ved i ovnen, en stor kopp Lipton Yellow Label, sovende baby i vogga, Ella Fitzgerald crooner ut fra høyttalerne. Irving Berlin, Jimmy van Heusen, Johnny Mercer. Har lest ut ei bok, skal velge ei ny. Glede meg til vinterferie. For selv om man har fri hele tiden, er det noe med vinterferie og stemningen og snø og sol og alt det der. 

Ha en god kveld alle sammen!

Solberg & Hansen Blodappelsinte


Februar er jo definitivt den beste måneden for appelsinte, som vi også var inne på forleden - og da er det jo bare rett og rimelig at jeg også nevner en av de andre skikkelig gode (som en av dere minte meg på) - nemlig Solberg  Hansen sin. Den er en av deres bedre svarte teer, og inneholder både blodappelsinskall og -olje. Fin som oppspark til påsketesesongen som starter om litt over en måned! Her sitter jeg og drikker den i et blomsterhav, sånn som det blir når det er morsdag (jeg fikk blomster både av min egen mor og mine kjære to), valentine's day og musikermann-konsert i løpet av fire dager. 


Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde den, til jeg ryddet i teskapet og fant den i en boks fra Perch's! Sånn kan det gå. 



Koppen er bryllupsserviset vårt, laget av Jasper Conran for Wedgwood, og tekanna er også derfra (dog en annen serie). 

fredag, februar 17, 2017

Petit déjeuner



Vi er over snittet glad i å markere dager. Ikke egentlig med store selskaper og sånt, men vi feirer det som feires kan oss i mellom, kjærestebursdager og forlovelsesdag og bryllupsdag og valentine's, samt nå i senere tid plateutgivelse og konsert og farsdag og morsdag - og ikke minst; nå har vi jo fått et nytt tilskudd som må feires! I dag er vår lille elskede datter tre måneder! Det er jo en milepæl, et kvart år, ikke nyfødt lenger. Hun smiler og sikler og kommuniserer og har naila babygymmen og prøver å sette seg opp når hun ligger på ryggen (skulle gjerne hatt magemusklene og motivasjonen hennes!). 

Hun er så god. Hun vekket meg i dag tidlig, som hun av og til gjør før hun sovner igjen, med å stryke meg forsiktig med den lille varme hånda si. Hun ville holde i mi. Jeg så på klokka, og tenkte "For tre måneder siden var det bare minutter før hun var ute hos oss, liten og hylende, men akkurat den samme jenta. Her ligger vi i mørket og holder hender. And it's so hard to believe that at exactly this time, many moons ago..." (En liten bonus til Gilmore Girls-fansen der)


Ettersom pappaen jobber fra morgen til kveld denne uka med en musikkproduksjon, må vi utnytte de mulighetene og pausene som finnes! Og i dag ble det fransk frokost på kafé. Jubilanten selv slappet av i vogna si, mens vi foreldre mesket oss med nystekte croissanter, ferskpresset appelsinjuice og te. Legg til kokt egg, og du har frokosten vi alltid spiser i Paris. Paris er viktig for oss, vi har feiret mange bursdager der, og vi reiste dit i fjor rett etter at vi fant ut at det var baby på vei. Paris-frokostene er de beste. Derfor var det fint å feire på denne måten også i dag!













Og senere på dagen kom vår snart 80 år gamle polske hippie-nabo (han som i studietiden var i gjengen til Roman Polanski) og ga oss en perleblomst i anledning tremånedersdagen. Oppmerksom nabo!


Glamorøs fredag


God morgen! Fredag, hurra! Jeg drikker Paris-te fra Harney&Sons, har på kasjmirgenser fra Paris og tro det eller ei - planlagt var det ikke. Kanskje jeg får ta på en bitteliten dråpe fransk parfyme... jeg bruker jo ikke parfyme for tiden, but this calls for et unntak. YSL Rive Gauche. Ellers: Mine hjerteformede Elsa Peretti-øredobber fra Tiffany's og det tilhørende halssmykket, som matcher forlovelsesringen min. Jeg burde jo ta på armbåndet også!

Musikermannen er opptatt med øvelser og generalprøver og konserter og show i disse dager, så vi jentene henger hjemme, treffer venner på kafé, sover (en av oss) og leser (den andre av oss). Men i formiddag er vi sammen alle tre, og da skal vi på en liten utflukt! Som forøvrig passer bra med dagens Paris-tema. 

Ellers er stua overfylt av fargerike blomster etter ei uke full av anledninger, og jeg skal stikke innom bakeren i løpet av dagen. Helg!

Ha en fin fredag alle sammen! Rapporter mottas med stor takk, og alle er velkomne til å bidra! (Det hadde vært hyggelig om antallet fredagsrapporter kontra lesere oversteg én prosent på en glamorøs fredag, haha!)

Mvh Glamourbibliotekaren


torsdag, februar 16, 2017

Dans som en sommerfugl, stikk som en bie / Frode Grytten. - Oslo : Det norske samlaget, 2013. - 160 s.


Nok en fin novellesamling av Frode Grytten! Mannsrollen er fellesnevner, og det handler stort sett om unge gutter, kanskje mer sårbare enn de vil gi uttrykk for. 

onsdag, februar 15, 2017

Jacobs Earl Grey


Earl Grey-te har en magnetisk tiltrekningskraft på meg. Her om dagen kom jeg over en på min lokale Meny som jeg ikke har testet før. Er det noe jeg tester en del av, så er det te. Derfor ble denne med hjem. Jacobs' Earl Grey er en ganske klassisk Earl Grey-variant, økologisk sådan, med bergamot og litt kornblomst i. Ingen bismak av selleri. Den får tommelen opp fra meg, selv om ingen - absolutt ingen - slår Twinings sin. Den er evig. 

Koppen har dere sett en milliard ganger - det er Roy Kirkham og jeg har hatt den i mange år, kan ikke huske hvor eller når jeg kjøpte den. Fin på benkene i hagen om våren/sommeren/høsten, eller inne i stua om vinteren. 






tirsdag, februar 14, 2017

En krukke med tulipaner





Av og til, og særlig på lyse nydelige februardager der sola flommer inn i stua, holder det ikke med bare én bunt tulipaner. Man må fylle opp en hel diger krukke som får pryde spisebordet. 


mandag, februar 13, 2017

Kan jeg bli med deg hjem / Marie Aubert. - Oslo : Oktober, 2016. - 117 s.


En av julegavebøkene! En novellesamling som kom i fjor, og som fikk veldig mye omtale i pressen. Jeg sitter igjen med en klump i magen. Mens jeg leste hadde jeg i tillegg klump i halsen flere ganger. Hovedpersonene har noe til felles, de er sannsynligvis i ferd med å bryte opp - eller har nettopp brutt opp - med noen som har stått dem nær, og har ikke helt funnet roen ennå. De gjør ting de egentlig ikke vil, som de kanskje ikke mente. Jeg synes slike historier er viktige fordi vi har så lett for å tro at ting folk gjør er så gjennomtenkte alltid. Det er jo ikke sånn. Vi kan sikkert være enda rausere og mer tilgivende. Mindre dømmende. Gi folk en ny sjanse. Det er noe å tenke på, hver eneste dag. 

Og jeg merker hvor mye mer sårbar jeg er nå når jeg leser om barn som ikke har det bra. 

En absolutt leseverdig bok!


(p.s. Fun fact: Forfatteren har, så vidt jeg vet, lest denne bloggen siden den var ganske ny!)

Mandag, fem fine ting og vintersol


Fine vinterdager: Snø, noen få minusgrader, sol! Sola skinner inn i stua hele dagen, og om ettermiddagen blir det så varmt og fint lys. 



En fin rosebukett fra mine kjære to. 



Spasertur forbi små sommerhus - det er så fint å se dem om vinteren også. Tynne gardiner, lem for døra, et lite tak over balkongen så den ikke skal bli full av snø. 




Å introdusere min lille datter for James Taylor, min kjære kjære James, som har fulgt meg siden jeg var 13, og som jeg alltid hører ekstra mye på i februar og mars. Vi spiller platene hans, danser rundt, synger med. (Hun responderer veldig positivt til musikk, og det gjør meg så glad.) 








Å kjenne sola varme i fjeset, se kattespor i snøen, og snakke om at nå er det ikke så veldig lenge til det er vårvinter. Forsiktig begynnende fuglesang. Om en måned kanskje? Men inntil videre er det vintervinter, og nå er den av den fineste sort! 

søndag, februar 12, 2017

Plateshopping


Her om dagen skulle jeg møte ei venninne på kafé. Jeg kom et kvarter for tidlig, og hadde plutselig litt tid å slå i hjel - og jeg befant meg rett ved en av byens to klassiske platebutikker, nemlig Lawo Store som ligger i Haakon Viis gate, i den passasjen hvor man kommer inn i "bakgården" til Oslo konserthus. For et behagelig sted å være! Fin musikk over høyttalerne, rolig stemning, stappfullt av plater - sortert etter label, det er jo morsomt. Jeg gikk hyllelangs så lenge jeg kunne, fant masse jeg hadde lyst på, og plukket med meg to plater som jeg lenge har tenkt å gå til innkjøp av. Det vil si; den ene kom ut rett før jul, men da jeg leste om at den var på trappene tidlig i høst visste jeg at den skulle jeg definitivt ha - nemlig Mozarts store messe i c-moll med Bach Collegium Japan og selveste Carolyn Sampson på sopran. Jeg er så glad i henne! Jeg har hørt plata på en eller annen streamingtjeneste, men det holder jo ikke for min del - jeg vil eie den også. Betale for den, sørge for at utøverne får lønn og gir ut flere plater, ha den stående i hylla mi. Videre kjøpte jeg Marita Sølbergs soloplate som kom i fjor vinter, som jeg har hørt masse på på jobben, og faktisk trodd at jeg hadde kjøpt tidligere - men det var jo ikke til meg selv, det var i gave til andre. Nå er den min! Vi gikk sammen på skolen og hun er min yndlingssopran her i landet (sammen med Lise Davidsen, men de er såpass forskjellige at de godt kan dele førsteplassen!). Her er det operaarier av Puccini, Bellini, Verdi og Mozart - og mange andre. En juvel!

I romjula var jeg innom den klassiske platebutikken på Eldorado bokhandel, den bør også besøkes jevnlig. Man går inn og holder litt til venstre og ned ei trapp - og der finner man en lang vegg full av plater. Deriblant en ny en fra CPO med Bachs dialogkantater på - fremført av bl.a. Hana Blazikova, som er blant de jeg nærmest har stalket gjennom Europa som dere vet. Leipzig, Paris, Budapest. Når hun synger Bach, er jeg ikke vanskelig å be. 

Mitt beste tips akkurat nå er altså å gå innom disse butikkene og handle! Det er få ting jeg blir så lykkelig av som fine nye plater. Husk at dere gjerne må spørre meg til råds når det gjelder musikk og særlig klassisk, jeg svarer med glede!

P.S. Et glamourspørsmål fra i fjor om klassisk musikk 

lørdag, februar 11, 2017

Perchs valentin-te


Perchs lanserte nylig en pen metallisk beigerosa teboks med valentin-te i. De boksene er så digre at det tar et halvår å tømme dem (jfr fjorårets påskete fra samme sted), så fornuften grep heldigvis inn hos meg og stoppet meg i å kjøpe en. Men man kan jo kjøpe "bare" et hekto også! Valentin-teen hørtes nemlig veldig god ut, duftet godt og fristet meg nok til at det ble et lite spontankjøp. 


(Når man kjøper løsvekt i pose, ser jo pakkene helt like ut. Jeg kan jo alltids sette på en rosa sløyfe selv!)

Valentin-teen er en blanding av pai mu tan og oolong, tilsatt bringebær og sitron. What's not to like! Den er knallgod. Jeg er jo glad i både oolong og hvit te, og Perchs er flinke til å smaksette sine hvite teer på en utsøkt og elegant måte. 


Koppen har dere nok sett en hel del ganger før her i bloggen. Jeg kjøpte to slike på en bitteliten interiørbutikk i Risør i 2007, og de egner seg godt til teselskaper ved rosebuskene. Åh, som jeg gleder meg til den tiden kommer igjen!


fredag, februar 10, 2017

Akkurat sånn


Hvis jeg kunne oppsummere det jeg ønsker å formidle med denne bloggen i kun ett bilde, tror jeg det ville vært noenlunde sånn. Dette var i går kveld, jeg hadde kinesisk svart te i koppen, satt ved spisebordet og leste - og hørte på musikk; det kommer jo ikke fram av bildet. Men levende lys, potteplanter, tulipaner, bøker, stort trebord ved vinduet - sånn vil jeg ha det. Dette er ro.   

Glamorøs fredag




God morgen! 
Allerede andre fredag i februar - nå går det fort mot vår! Men først er det jo fint med litt mer vinter, særlig hvis det er snø ute. Jeg nyter som vanlig min tekopp (akkurat nå: Solberg & Hansen sin svarte kinesiske te), jeg er varmt kledd, fyrer i ovnen og har knallrøde negler. Appelsinjuicen til frokost smakte plutselig veldig New York-appelsinjuice! Og på Instagram ser jeg masse bilder fra Brooklyn og Upper West med gater fulle av snø. Jeg lengter dit, til kakao og lesing foran peisen på hotellet og vandring i en helhvit Central Park! Iskald vind som feier oppover avenyene! Snø i New York er så fint. (Men samtidig frister det ikke så veldig å reise dit akkurat nå..)

Jeg ser fram til en lesestund i ettermiddag! Og et kafébesøk i formiddag. Vår stamkafé har en oolong-te jeg har fått et avhengighetsforhold til. Blomster skal også kjøpes inn! En fin og rolig dag ser det ut til å bli. Ellers blir helga sosial, og forhåpentligvis litt stille innimellom også. 

Ha en fin fredag alle sammen! Rapporter mottas med stor takk, det er så moro når dere inspirerer hverandre på den måten! (Eller kanskje dere er inspirert av februar-collagen her i bloggen?)

mvh
Glamourbibliotekaren

torsdag, februar 09, 2017

Kveldsmat


Ferske tekaker til kvelds, det fant jeg plutselig ut at jeg skulle lage her om dagen. Jeg gikk innom min lokale matbutikk og kjøpte diverse oster og marmelader, alt sånt som er godt å spise til nystekt brød. 


En diger brie og en vellagret Jarlsberg! Samt litt eukalyptus-honning og mango/ananas-marmelade. Rabarbra/ingefær hadde vi fra før, den fikk vi til jul.  


Luksus-Assam-te til det. 

(Egersunds servise "Unique" er ypperlig til kveldsmat!)


Det er jo nesten vanlige boller, bare søtet med sirup. Veldig gode! Nam. 



Sånn! Kveldsmat, et måltid som har kommet litt i skyggen av frokost og lunsj føler jeg. Kveldsmat minner meg om å komme inn fra akebakken om kvelden med roser i kinn og håret til alle kanter, sitte i stillongsen og spise brød og drikke te. Man burde invitere venner hjem på kveldsmat, det er noe herlig barndom over det. Koselig!

Vi hørte på radio, "Swing & Sweet", som spilte gammel Duke Ellington. Babyen satt på fanget. En fin liten familiestund. 

Tai mu long


Jeg har følelsen av at annenhver bloggpost er helt identisk her nå, i alle fall bildene! Tekopp, tulipaner, levende lys. Dagens te er Tai Mu Long fra Stockfleths, altså en hvit te av toppskudd smaksatt med jasminblomster. Eller jasminte, for å bruke en mer vanlig beskrivelse. Jeg husker hvor fascinerende det var i gamle dager - og egentlig er fremdeles - med disse kulene som foldet seg ut når de kom i kontakt med tevannet. Jeg er glad i jasminte, den minner meg bittelitt om slike små keramikk-krukker man fylte med duftoljer og hadde på rommet sitt i tenårene. Dog smaker den ikke parfyme altså, jeg synes den er fint balansert. 

Jasminte er et fast i mitt teskap, jeg tror jeg har en eller annen variant til enhver tid. 

Tekoppen kjøpte jeg for en femmer på en bruktbutikk! Og tekanna tror jeg jeg betalte tjue kroner på samme sted noen år tidligere. Engelsk porselen begge to. 



onsdag, februar 08, 2017

Reprise: Om å stresse ned



For litt over fem år siden fikk jeg et spørsmål fra en bloggleser om hvordan jeg stresset ned, hvordan jeg kombinerte "det gode liv" med en stressende jobbhverdag. Jeg svarte etter beste evne, og har gått tilbake og lest det innimellom selv for å påminne meg mine egne råd, ikke minst når det har stormet på jobben og skuldrene mine har vært høye som skyskrapere. Jeg tenkte kanskje det kunne være lurt å minne om denne posten for dere også, særlig nå relativt tidlig i det nye året; når man kan miste motet helt fordi "alle andre" klarer å holde på en million nyttårsforsetter - mens man selv har mest lyst til å krype under et pledd og gjemme seg for hverdagen, og nyttårsforsettene er som blåst bort. 


Her er innlegget - og det kom mange reaksjoner; noen kjente seg igjen og adopterte tips, andre ble triste og følte det gjorde vondt verre (men kunne forhåpentligvis la seg inspirere etter litt tid), og flere kom med egne tips om hvordan de stresset ned selv. Det morsomme var at VG plukket opp innlegget og anbefalte det på sin forside - og jeg understreker; dette var et innlegg der jeg lovpriste min avgjørelse om å slutte å lese tabloidaviser som VG. Haha! (Jeg holder meg fremdeles unna tabloidavisene og deres klikkhysteri og kjendispjatt, og det er veldig deilig!)

Jeg understreker at dette er ting som funker for meg. Sist var det som sagt noen som følte seg tråkka på, og det er virkelig ikke meningen å kritisere noen som helst. Dette er ikke en generell oppskrift på et bedre liv, alle er forskjellige og har forskjellige behov. Hvis nettopp det å zappe mellom kanalene er din måte å slappe av på, ha for all del ikke dårlig samvittighet for det!! Jeg forsøker bare å bevisstgjøre meg selv, og samtidig kanskje inspirere andre til å bli bevisst på sine behov. 


Akkurat nå ser hverdagen min ganske annerledes ut siden jeg er hjemme i permisjon - jeg forholder meg altså ikke til noen jobb, men jeg har ansvar for et nydelig lite menneske og det tar en del tid. Samtidig er det jo nettopp dette jeg ønsker å bruke tiden min på, og det kjennes virkelig ikke som stress i det hele tatt. Det har fått en helt naturlig plass i livet mitt. Jeg står for alt jeg skrev i den bloggposten i 2011! Jeg ser ikke bort fra at jeg kan få god nytte av å lese den om noen år når vi står midt oppi barnehage/skole/fritidsaktiviteter-livet og skal sjonglere jobber i tillegg. Men jeg har tro på at også det kan gjennomføres uten at skuldrene er helt oppunder ørene absolutt hele tiden. Det må jo ha litt med innstilling å gjøre også, hvilke krav man stiller til seg selv. Kanskje lette litt på trykket og tenke "jaja, så rakk jeg ikke det i dag heller, men det er helt ok" litt oftere. Prøve å unngå å sammenligne seg selv med andre hele tiden, bli stressa av flinkis-mødre i klassen og sånt. Sikkert lettere sagt enn gjort, men verdt et forsøk. Mye er allikevel bare fasade.  


NB! Jeg vet utmerket godt hvor lett det er å bli stressa - og jeg vet hvor lett det er å kjøre på, bite tennene sammen og presse seg selv uten at man egentlig helt er klar over det. Been there, done that, og det har jeg lært av. Dette er det veldig lurt å være mer bevisst på. Stopp, pust dypt og rolig, tenk. La det være et mål for 2017, kjære lesere! Det skal i allefall jeg. Og jeg begynner i dag, ved å tilbringe aftenen i lenestolen foran ovnen med te og bok, sovende baby i fanget og Dvorák på platespilleren - fordi jeg vet det funker for meg.