lørdag, april 25, 2015

Min egen elskede magnolia

Botanisk Hage i all ære, men å ha sin helt egen magnolia er eventyrlig!






Dette er vår elskede, elskede magnolia. Det er virkelig ett av årets høydepunkter når den slår ut i fullt flor. Den dufter så godt! Og den er så nydelig vakker, med de kremhvite bladene med svake rosa striper bakpå, ekstra vakker i kveldssol. Jeg blir helt trollbundet av den! Den blir bare finere og finere jo større den blir. (På bildet rett over her hadde ikke mer enn halvparten av knoppene kommet ut. I skrivende stund blomstrer den dobbelt så mye!)



Noe annet som er ekstra fint i kveldssol, er disse narsissene. Rosy Cloud heter de. Jeg elsker narsisser!


fredag, april 24, 2015

Glamorøs fredag


God morgen! Eller for meg er det egentlig torsdag kveld, for Glamorøs Fredag-innlegget må jo postes fredag morgen norsk tid ellers blir det trøbbel. Vi befinner oss i New York igjen, en av de beste stedene å markere glamorøs fredag på, og vi har booket bord på en italiensk restaurant i nabolaget. Vi lurer litt på å ta en sving oppom Upper West, henge litt på kaféene vi pleide å frekventere de to første somrene vi var her. Mer vet jeg ikke foreløbig, siden det jo er torsdag for meg fremdeles, men vi har det i allefall alle tiders i denne byen hvor vi har vært så mange ganger og alltid føler oss så inderlig hjemme. Én konsert er planlagt, ellers tar vi det meste som det kommer. Ser hva som dukker opp. For er det et sted hvor ting dukker opp, hvor man alltid har et vell av muligheter, så er det her. Det er så fint her nå! Trærne blomstrer intenst overalt, solnedgangene er nydelige på takterrassen, og vi tar livet med ro - hånd i hånd i byens parker, som vi pleier.

Bloggen tar forøvrig ikke ferie, takket være forhåndsprogrammerte innlegg (som det allerede har vært noen dager), så bare sjekk innom! Og husk å melde inn hva dere leser for tiden i "Kva las du no"-posten under her!

Og legg nå for all del igjen deres fredagsrapporter!

Ha en strålende fredag alle sammen! 

Update! Flere glamoureffekter: Jeg har røde lepper og dufter av Etat Libre d'Orange Tilda Swinton Like This.

torsdag, april 23, 2015

Kva las du no?


Hvordan går det med vårlesingen? Her i hovedstaden var det vært veldig fint utelesevær i det siste, hvordan er det ellers i landet? Jeg gleder meg i allefall til sommer og ferie, og til å ta i bruk alle lesestedene i hagen! Hengekøya har jeg tilbragt mange timer i allerede, lenestolen på verandaen likeså. Morelltreet begynner å blomstre når som helst, og da kommer jeg til å sitte (ligge) på benken og bare snuse. Og lese. 

Nå leser jeg Mary Cantwells "Manhattan Memoir" og Paul Austers "Hand to mouth". 

Få høre hva dere leser!

onsdag, april 22, 2015

Breathtaking









Jeg dro tidlig fra jobb i går for å tilbringe ettermiddagen her, under den aller største snømagnoliaen i Botanisk Hage. Jeg må dit hvert eneste år i magnoliablomstringen, sitte under den, snuse inn den himmelske duften, stirre opp på alle de nydelige kremhvite blomstene, myse mot sola gjennom bladverket, høre på fiolinsonatene til Bach mens fuglene kvitrer og akkompagnerer. Mitt yndlingssted i kjære Oslo akkurat nå.

Prøv Bach i Botanisk Hage. Berusende.



P.S. Det kom et oppfølgingsspørsmål etter denne posten, om å oppleve ting alene eller sammen med noen: "Eneste som er litt trist med å gjøre ting alene, er at man ikke har noen å dele opplevelsen og minnene med. Hva tenker Glamourbibliotekaren og bloggens lesere om akkurat det?"

Jeg svarer her, så ikke det forsvinner langt nedi kommentarfeltet. 

For min del varierer det mye, alt etter hva det handler om. Det er jo heldigvis ikke enten-eller. Når det gjelder musikk, altså hvis jeg hører noe musikk som jeg synes er veldig bra, nye plater eller for meg nyoppdagede artister/komponister, vil jeg gjerne dele det med de jeg vet vil like det - og enda flere. Jeg er heldig og har et relativt stort felt å pushe musikksmaken min på, mange steder, så slike ting holder jeg absolutt aldri for meg selv. Å formidle musikk er jo det jeg alltid har gjort og alltid vil gjøre.  

Når det gjelder konserter eller filmer, spiller det faktisk ikke så stor rolle. Jeg er ikke alltid så glad i å diskutere konsertopplevelser rett etter konserten, og jeg er enda mindre glad i å høre hva ukjente mennesker rundt meg mener. Mange er veldig ivrige etter å snakke høyt om det på vei ut, og det lærte jeg av en komponistlærer en gang at man aldri skal gjøre. Filmer er det jo hyggelig å snakke om, tolke for eksempel, men det forringer absolutt ikke min filmopplevelse om jeg ikke får diskutert det med noen etterpå.  

Andre ting - som når jeg opplever en intens lykkefølelse for meg selv - kanskje over en kombinasjon av en fin sang, vandrende i en park eller en fin bygate etter regnet, og en nydelig duft eller en blomstrende busk som gjør meg ør, eller å sitte i kveldssol med og en kopp god te (mulighetene er mange) - så er det jo gjerne så individuelt og personlig hvordan man opplever det, at det uansett er vanskelig å dele. Ofte kan man ikke sette ord på det. Men det er klart man kan tenke "å, skulle ønske ... var her nå" om kjæresten sin for eksempel. Allikevel, opplevelsen blir ikke mindre av å ha den alene. Men jeg er jo heldig som har en fin mann å dele mye med, vi har så mange felles preferanser. 

Jeg sitter litt i glasshus siden jeg formidler mange av mine opplevelser her i bloggen - bøker, filmer, konserter, hagelykke, reiser også videre. Med Instagram-bildene mine forsøker jeg å formidle en stemning. Jeg forsøker å inspirere. Vi har en delekultur nå, som jo er positiv på mange måter, men av og til kan det virke som om det å oppleve ting alene uten å dele det ikke "holder" - at det liksom ikke har skjedd om man ikke kan legge det ut på Facebook (som igjen er en annen enorm diskusjon som vi kanskje ikke skal ta her.)  

Det er jo bare en brøkdel av det jeg opplever som jeg skriver om her i bloggen (eller legger ut på Instagram). Bildene over viser jo en veldig fin stund jeg hadde alene i går, og jeg blogger om det her, men jeg hadde ikke behøvd å gjøre det. Mye av det jeg opplever er umulig å formidle skriftlig, og mye vil jeg jo helst holde for meg selv, så da forblir det privat. 

(En annen gang kan vi snakke om tilstedeværelse!)

Håper det var bra nok svar på spørsmålet!

tirsdag, april 21, 2015

Ønskeinnlegg: En rundtur i hjemmet - del 2


Her følger del 2 av rundturen i huset vårt, som et par av dere ønska dere etter dette innlegget.


Vi går opp trappa! Her henger fotografier og bilder vi er glade i. Malerier vi har fått, et bilde som hang i farmors barndomshjem (over senga hennes), et bilde jeg fikk av kusinene mine i femårsgave, en tegning jeg tegna da jeg var tre, barnebilder av oss, portretter av komponister fra loppemarked osv osv. Ja, og forlovelsesbildet av kronprins Olav og Märtha.


Oppe i gangen er det dører inn til soverom, kontor, gjesterom og bad, samt et nattbord og en hylle som jeg tror morfaren min har snekret. Jeg malte disse for noen år siden, og det er så å si samme farge som de opprinnelig hadde (det ble avslørt da den grå malinga flassa av).


I hylla står bl.a. en koselig gammel porselenshund fra pappas barndomshjem, mammas gamle Brownie-kamera, et bilde fra loppemarked i Roma, og et gammelt bilde fra Sagene (kirka i bakgrunnen, ca Kaffegram til høyre!) som vi fikk i bryllupsgave.



Og i syrinsesongen ser det sånn ut der.






Inn på soverommet vårt - her er nattbordet mitt! Det tror jeg det var farfar som snekra (i gamle dager snekret man visst soveromsmøblementet selv, om man var komponist eller lensmann). Lampa er farmors gamle, den lyseblå antikke karaffelen har vi fått av vår snille bohem-nabo, den gule mugga som rosene står i er også etter farmor, og bakerst ser vi Dexter Gordon - en av mine yndlingsmusikere.


Her er juleutgaven av soverommet. Lunt om vinteren, luftig om sommeren. 



Her er det iallefall vår. Tynnere dyner, lysere, lettere.

Hunden på veggen er vi forresten veldig glade i! Bildet fant vi på et bruktmarked for mange år siden. Tenk så fint at noen i gamle dager syntes det var viktig å ta med hunden til fotografen for å forevige den. Den er så majestetisk!

Definitivt sommer. Her ser dere toalettbordet mitt også. Det har jeg blogget om mange ganger før.

Mamma og pappas gamle speil, fra deres soveromsmøblement da de var nygifte. 

Og her er utsikten en tidlig morgen, sola tvinger seg forbi rullegardina. Fint. 


Vårt drømmebad fikk et eget innlegg i fjor da det var splitter nytt - her er det.

En platespiller er det viktig å kunne ha på badet.


Nå er vi på gjesterommet! Lampene, som alle gjestene misunner oss, er arvet av mamma og pappa. Sengene er de gamle gjestesengene til mormor. Sengeteppet har farmor heklet. 

Farmors gamle kule stol!! Maleriene på veggen er ungdomsverker av en kunstner i slekta, og hylla tror jeg kanskje en av søstrene mine har laga på sløyden.. Ved siden av stolen står en liten kommode. Bak fotografen er det et par innebygde klesskap fra da huset var nytt, vi har slike i hvert rom oppe. Genial løsning. 

En liten hilsen fra de som bodde her på 70-tallet! Elsket sånne overføringsmerker i Donald, de får definitivt bli!

Kontoret vårt har et digert skrivebord. Egentlig bruker vi det ikke så mye, stasjonær Mac er liksom ikke så aktuelt for tiden, så dette rommet kan muligens bli omdefinert på et tidspunkt. Men jeg har i allefall et gammelt skatoll med parfymene mine der! Den lille hylla på bildet er forresten fra min lensmann-farfar sitt kontor.


 
Igjen - dette er stort sett utsikten min på soverommet. 

Håper dere har likt rundturen i huset vårt!  Her er forresten del 1!

mandag, april 20, 2015

Fin helg! Og noen tanker om å gjøre ting alene.


Altså, scilla! Når de vokser tett i tett over hele plener, det er så fint! 

På lørdag stod jeg opp tidlig, og rakk det utroligste før lunsj. Støvsuging, rydding, vasking, en tur på biblioteket og spasertur. Derfor tok jeg enda en spasertur - jeg rusla rundt i Oslo og så på våren.


Elsker å gå rundt alene i byen og kikke og inhalere følelsen.  Hele Oslo var ute i sola, og jeg hadde glemt solbrillene hjemme og måtte kjøpe et par reservebriller på en billigbutikk. (Og tok egentlig ikke så mange bilder når jeg tenker meg om, så det visuelle utgangspunktet for dette innlegget er litt skralt)



Så fikk jeg lyst på crêpes! Banan og nutella, som jeg også alltid bestiller i Paris. Vanskelig å spise med kniv og gaffel og lese bok samtidig, men det gikk på et vis. Man burde ha et lite bokstativ med seg overalt! Etterpå traff jeg en hyggelig tidligere kollega fra nåværende jobb, og deretter en annen hyggelig tidligere kollega fra en av mine første jobber for mange år siden. Oslo er en småby, man treffer kjente overalt. Hyggelig å ha all verdens tid til å slå av en prat med dem.


Det vil si - klokka fire burde jeg absolutt befinne meg på Victoria, for jeg hadde lyst til å høre Brad Mehldau trio! De er ca verdens ledende jazzpianotrio, i hard konkurranse med Keith Jarrett trio naturligvis, men Brad er kanskje mer aktiv nå for tiden. Han har gitt ut en drøss med plater, og jeg har mange av dem etterhvert. Heldigvis rakk jeg å kjøpe en billett før det ble utsolgt. (omtale i musikkbloggen)

Og dette bringer meg over på et tema vi var såvidt innom her om dagen - å gjøre ting alene, å trives i sitt eget selskap. Det gjør jeg i høyeste grad. Jeg er selvfølgelig sosial også - jeg har gode venner og liker å tilbringe tid sammen med dem (- og enda mer mannen min såklart, goes without saying). Men jeg er altså veldig glad i å være alene også. Jeg var mye alene hjemme som barn, foreldrene mine jobbet og søstrene mine hadde lengre skoledager, farmor i førsteetasje var alltid tilgjengelig både som SFO og trygghet, så jeg var mye hos henne - men jeg kunne gjerne være alene uten problemer. Jeg holdt også mye til på rommet mitt i tenårene, hørte på musikk, leste, skrev brev. Det har vi jo vært innom før. Jeg hadde ofte venner på besøk, men var ikke avhengig av å være sammen med noen for å ha det bra. Og sånn er det nå også. Jeg går gjerne på kino alene, på konserter, synes det er deilig å ikke føle ansvar for at de andres opplevelser skal være bra (hvilket jeg kanskje gjør i litt for stor grad hvis jeg har invitert med meg noen på et eller annet). Jeg har reist til utlandet for å gå på en stor konsert alene. På kafé går jeg ofte alene. På utstillinger synes jeg det er aller best å være alene, så jeg kan gå i mitt eget tempo. Jeg liker å sitte alene på en benk og myse ut i været. Man er forøvrig aldri alene når man har ei bok i veska! Og på konserter treffer man jo gjerne noen man kjenner, om man skulle bli selskapssyk. Men virkelig - jeg trives godt i eget selskap. Det er nok en forutsetning, når man som meg har en partner som jobber mye på kveldstid og i helger. Hadde jeg følt meg fryktelig ensom og alene, vært husredd, ikke klart å aktivisere meg selv, kjedet meg, hadde han sikkert hatt blandede følelser med å være så mye borte når jeg er hjemme. Det hadde jo skapt ubalanse mellom oss. Det å være selvstendig og trives i eget selskap er viktig for oss begge. Som jeg har nevnt tidligere er vi hverandres beste reisepartnere, vi vil ofte det samme og har samme rolige tempo, men pleier også å splitte opp en dag nå og da når vi er på tur for å gå hver for oss. Da er det jo ekstra hyggelig å møtes til middag et sted etterpå.

Alt dette har jeg alltid tatt for gitt (å gå alene på kino osv), så de gangene jeg har lest om at det føles helt uaktuelt for mange, at de nærmest føler seg som tapere som ikke klarer å skaffe dates til en kinofredag, har jeg undret meg litt. Jeg tenker i allefall ikke "Loser!!" når jeg ser en person som sitter alene i kinosalen. Men jeg vil gjerne høre om deres opplevelser, tanker og forhold til dette! Er det noe som man helt klart ikke kan dra alene på? Er det noe som man aller helst bør gjøre alene? Det er ingen fasit, såklart, men det hadde vært morsomt å høre hva dere tenker. Og kanskje aller helst vil jeg høre fra de av dere som synes dette er vanskelig. Gi meg perspektiv! Kanskje kan det hjelpe å få sånt out in the open, hvis det regnes som et slags tabu?

søndag, april 19, 2015

Søndag i hagen

God søndag, kjære venner! Jeg har ligget ute i hagen og luket ugress siden før klokka ni. P2 og te har vært mine følgesvenner i disse timene, og nå tar jeg lunsjpause. Etterpå går jeg på igjen. Jeg har funnet ut at det tar i snitt litt over en time å rense hvert blomsterbed, i allefall når man ikke har gjort det siden i fjor. (Vi har seks store blomsterbed og mange mindre, samt en grønnsaksåker og to lavendelåkre.) Når plantene er såpass bittesmå som de er nå, må man ha litt kjennskap til dem for å se hva som er ugress og hva som faktisk er stjärnflocka/geranium/forglemmegei/akeleie osv. Jeg har lært mye i disse seks årene vi har bodd her! Men åå, så hyggelig det er å se de små bladene komme opp hvert år! Små venner som dukker opp, slike man ikke har sett på ei stund, men som trofast kommer tilbake hver vår. Det er viktig å være flink til å ta ugresset nå, så plantene får best mulig vekstforhold, så kan man heller kapitulere litt senere på sommeren når det er vanskeligere å komme til mellom de da mye større plantene.  Jeg står på kne, sitter på rompa, ligger på magen, luker og luker mens håret setter seg fast i rosebusker og torner, hendene mine blir oppskrapet og neglene fulle av jord. Og fuglene synger. For en herlig søndag! Og: ca 70 knopper på magnoliaen er på vei ut nå. Jeg lover å holde dere oppdatert!



Etterpå, når de fleste bed er renset ferdig, skal jeg hvile i denne guddommelige guloransje saken.

lørdag, april 18, 2015

Fint de siste dagene

Å starte lese-ved-sjøen-sesongen. Det gjør vi mye i sommerhalvåret. 



Fagerborg!


Å kjøpe pene blomster til seg selv i premie etter visdomstann-fjerning, og sette dem bl.a. i den lyseblå antikke karaffelen vi har fått av vår gamle snille bohem-nabo.


Magnolia-bonanza med venninne etter jobb, med sol og hver vår kopp te.


En torsdagskveld med stemning i heimen. 

(Mannen min spiller inn plate på kveldstid denne uka, men jeg trives alltid godt i eget selskap.)  


Hjemmekontor med rabarbra-te.


Vårlig nyvasket velduftende sengetøy som tørker på et blunk ute i sol og vind.


En spasertur på kjære Torshov en fredag ettermiddag.


Og en konsert med Stacey Kent, det er alltid hyggelig. Omtale her.

Nå er det helg, en fin sådan!

fredag, april 17, 2015

Glamorøs fredag


God morgen, kjære lesere!
Her på hjemmekontoret er arbeidsdagen godt i gang, jeg har en stor kanne rabarbrate ved min side, jeg hører på klaversonater av Schubert og ser ut i hagen hvor sola skinner. Fuglene synger der ute, så om ikke lenge setter jeg opp verandadøra og får våren inn i stua! Sommerlig smoothie til frokost (er én visdomstann fattigere siden onsdag), og om et par timer skal jeg rusle borti gata og kjøpe ferske croissanter til lunsj. (Det er virkelig sommerfølelse! Gå gjennom hagen og ut grinda istedet for hovedinngangen, med kurv over armen og småsko.)

Dagens duft er nostalgiske Charlie, og planene for dagen er veldig hyggelige - etter jobb skal jeg henge med søstrene mine, deretter på middag hos ei venninne, og til slutt på konsert. Senere i helga blir det rusling i de fineste deler av byen med min elskede, spane på blomstringen her og der, bok i hagen og høyst sannsynlig minst én film (Get-boksen er snart full..!).

Deres tur! Hva fargelegger deres fredager? Skriv rapport i kommentarfeltet, jeg vil gjerne høre fra dere!

Ha en fin dag!

mvh
Glamourbibliotekaren

 p.s. En låt til fredagen!

 

torsdag, april 16, 2015

Ønskeinnlegg: En rundtur i hjemmet - del 1

Det var et par av dere (Koffeine og Anaruh) som ønsket en rundtur i hjemmet, så nå har jeg samlet en del bilder herfra. (Det blir ikke fra alle vinkler og plantegninger og sånt, haha, det er på ingen måte en salgsannonse!)
Vi starter med kjøkkenet. Her er vinduet ut mot hagen en vakker sommerdag. 


Vi har mange åpne hyller, hvilket passer meg fint - jeg synes det er veldig koselig. Da er det lettere å bruke alt sammen også, når man ser hva man faktisk har. Kjøkkenet var relativt nytt da vi flyttet inn, og i lyselyseblå farge og en stil vi likte - hvilket var helt ypperlig, så slapp vi å fikse noe selv. (Jeg er mildt sagt uinteressert i oppussing, særlig av kjøkken, blir stressa bare av tanken.)


Mye benkeplass, dette er bare halvparten. 


På kjøkkenveggen henger ei klokke fra et bruktmarked i en liten by i Provence, samt ei hylle med te. Her er det hyppig rotasjon, jeg har et skap fullt og veksler hele tiden på hva som står framme. 




 Midt i stua står en gammel vedovn som vi bruker en del om vinteren. Når den ikke er i bruk, er den helt suveren å ha en diger krukke eller vase på, full av blomster eller kvister. Eller som her - en blomstrende pelargonia. Speilet er gammelt, art deco-stil, og kjøpt på bruktbutikk. 



Her fyrte jeg riktignok samtidig som jeg hadde planter stående oppå, men ikke så mye at de tok skade. Om vinteren, og særlig i jula, liker jeg å dra lenestolen fram til ovnen om morgenen. Fin lesekrok!



Det gamle Krogenæs-spisebordet er muligens favorittmøbelet mitt. Det ble kjøpt på 60-tallet, og vi har arvet det. Et stort tungt trebord sånn som jeg alltid har drømt om, med god plass og mulighet til å forlenge så vi kan sitte ti personer rundt det. Funker ypperlig til alle måltider, til teselskaper, jobbing, hva som helst. Slik ser det ut som sommeren. Døra går ut til hagen, så det er fint å sitte ved spisebordet året rundt og se ut. 


Og her er det om vinteren. 



Her har vi snudd det på tvers. Skjenken i bakgrunnen er forøvrig et annet yndlingsmøbel, arvet av farmor, og rommer duker og kopper og glass og servietter og lys og det meste. 


Den er så pen og velholdt!




Og her var det jul. 


I salongen flytter vi litt rundt på lenestolene nå og da, og sofaen står enten under vinduet eller ut i rommet. (Her er det høst ser jeg - epler fra hagen på bordet, høstgardiner, kaprifol i vase.) 


Her står den under vinduet. Bordet er fra loppemarked. 

(Alle barn som kommer på besøk vet at det finnes leker og morsomme ting inni det lille skapet i bordet!)


Lampeskjerm fra min barndom. 




Piano har vi også. 


Der får familiebildene plass. Gangsteren med hatt og solbriller i midten er min morfar. 



Innenfor pianoet er det en dør som går ned til underetasjen, og der har vi en stor peisestue som fungerer som bibliotek, et ekstra bad/vaskerom, og en bod. 



En av bokhyllene nede. 

Daybed a la 80-tallet, masse puter og peis og gode muligheter for hyggelige lesestunder. 





Tilbake til stua i 1. etasje - her går det trapp opp til 2. etasje. Mer om det senere!