fredag, september 04, 2015

Glamorøs fredag



Fredag igjen, hurra! En mildt sagt aktiv uke skal avsluttes med roligere tempo hjemme. Siden forrige fredag har det vært to sesongåpninger på konsertfronten, senest Oslofilharmonien i går kveld, tre kinofilmer på like mange dager, bursdagsfest, mange kafébesøk, personal sminke-shopper for venninne som snart står brud osv osv. Bare hyggelige ting, men veldig lite hjemmetid, så i helga blir det sneglefart. Har tenkt å lese ut "Klokkene ringer for deg", for selv om den er fordelt i to bind, er det snakk om tunge hardbacks fra 1952 - litt mye å schleppe rundt overalt hvor man går. 

Glamorøs fredag startet på en måte i går med en underlig opplevelse - tre japanske middelaldrende turist-menn ba om å få ta bilde av meg, mens de satt ved siden av meg på en benk - en etter en. I'm big in Japan! (Helt vanlig i følge min japansk-kyndige venninne, som er i mangt et japansk fotoalbum av samme årsak)   Et lite snev av kjendis-glamour der altså. Eller kanskje ikke. Jeg satt bare og så på den fine kveldshimmelen over fjorden ved Aker Brygge. Og vips, superstjerne i Japan. 

Dagens duft er Soir de Lune, neglelakken (knalloransje) kræsjer fullstendig med leppestiften (en slags gammelrosa), jeg er mer casual enn glamorøs - og hører på fin musikk! Dette er allerede en bra dag, håper dere også har fine dager! Skriv gjerne i kommentarfeltet, dere vet jo jeg blir glad for mange fredagsrapporter!


Og dere, viktigst av alt: 


Send FLUKT til 2434 (Redd Barna), til 2454 (Flyktninghjelpen) eller til 2272 (Røde Kors), meld deg som flyktningguide, og les Flyktninghjelpens tips til hvordan man ellers kan hjelpe. Vi kan alle bidra!! 


Mvh Glamourbibliotekaren

P.S. Og der inviterte en kollega meg med til Janacek-operapremiere i morgen. Tjing!!

torsdag, september 03, 2015

Reise i Italia (1954)









"Viaggio in Italia" er fra perioden hvor Ingrid Bergman var gift med Roberto Rossellini, som regisserte den. Den er en litt annen type film enn de hun hadde spilt i tidligere, og hun hadde visstnok skrevet og bedt han om å få spille i en av hans filmer - det var sånn de møttes. Filmen handler om et ektepar som reiser rundt i Italia og finner ut at de egentlig bare er frustrerte over ekteskapet, og at de kanskje vil skilles. De bestemmer seg for å tilbringe noen dager fra hverandre - hun går på muséer, han drar over til Capri og flirter med de unge pikene der. Til slutt - i en typisk italiensk folkehav-scene med opptog og kaos - finner de ut at de vil ha hverandre allikevel. 

Dagens glamourtips!








På en regnværsdag er det fint å stoppe på vei til jobb og kjøpe med en fargerik blomst for å ha på kontoret! Den lyser opp, det lover jeg dere! Her ble det en rosa begonia. 


onsdag, september 02, 2015

Vi burde alle være feminister / Chimamanda Ngozi Adichie. - Oslo : Gyldendal, 2014. - 52 s.


Obligatorisk lesning for alle som har døtre, sønner, nevøer, nieser, for alle som er kvinner, menn, og alt derimellom. Hun argumenterer godt med eksempler fra egen oppvekst og liv, og selv om Nigeria på noen måter kan føles langt unna Norge, så har vi absolutt ikke full likestilling i dette landet - og så lenge kvinner og menn ikke får lik lønn for likt arbeid, er det ingen grunn til å slutte å kjempe. Så: Gi denne lille boka i gave til alle dere kjenner, gi den til ungdommen, putt den inn i pensumlistene, la den stå fremst på biblioteket (særlig skolebiblioteket!) hele tiden. La den være tilgjengelig. Les den høyt for noen. 

Av samme forfatter: 

Før du avgir din stemme i årets kommunevalg:



Nå er det valgkamp. Hvis noen ikke har bestemt seg for parti å stemme på, eller ikke vet helt hvilke saker dere skal gå etter, anbefaler jeg å se hva de ulike partiene sier om biblioteksatsning i kommunen dere bor i. For meg er det helt ufattelig at kommunene kutter i bibliotektilbudet - det er som å late vannet i sine bukser for å holde seg varm. Biblioteket er en av de eldste institusjonene i verden, de hadde biblioteker i oldtiden, de visste å samle og spre og sette pris på kunnskap. Vi kan da fanden meg ikke være dårligere nå i vår opplyste tid! Er vi kanskje ikke så opplyst allikevel? Da kan vi jo prøve å bli det - men da må vi ha biblioteket. Og vi må ha det der folk bor, ikke bare i nærmeste litt større by. Man må sørge for at barn, unge og eldre kan komme seg til et bibliotek på egen hånd, uten å være avhengig av å bli kjørt dit. Og det er så viktig å få inn vanen med å gå på biblioteket så tidlig som mulig - for oppdager man gleden over å lese og lære nye ting når man er ung, vil man ha så mye lettere for å lese dokumenter og lover og sakspapirer og pensum og partiprogrammer og kronikker og kontrakter med små skrift og alt annet man må lese som voksen. Det skremmer vettet av meg at flere og flere kommuner kutter i tilbudet. Snakker om å ødelegge for demokratiske prinsipper. 





Derfor kjører jeg en reprise av min hyllest til biblioteket, som jeg skrev for noen år siden på den internasjonale biblioteksdagen: 


I går kveld dro vi til biblioteket, og da lykkefølelsen kom flommende straks jeg skred over dørterskelen, tenkte jeg at det var på tide med en hyllest til biblioteket her i bloggen. Mitt nærmeste folkebibliotek er lyst og fint, med hyggelige hjelpsomme bibliotekarer og innbydende bokhyller. Og en interessant filmsamling! En rekke tidligere Oscarvinnere og andre klassikere, både norske og utenlandske - slike man ikke finner på Platekompaniet. Bøker, aviser, tidsskrifter, plater, filmer, folkeopplysning, viktig informasjon - helt gratis. Alle har tilgang på det samme, alle har like muligheter uansett bakgrunn. I biblioteket er alle velkomne. 

En vanlig misforståelse er at man kan finne "alt" på nettet. Nei. Man kan ikke finne alt på nettet. Og om man så finner mye på nettet, trenger man ofte hjelp til å finne det for seg. Spesialister som driver med dette hver dag. Researchere. BIBLIOTEKARER. Det er ikke nok at alt er der, om man ikke vet hvor man skal begynne å lete. Eller om man ikke vet hvilke kilder som er kvalitetssikrede. 

Å få sitt eget første lånekort er stort for et barn. Det innebærer anerkjennelse og ansvar. Jeg fikk mitt da jeg var fem, etter å ha snyltet på mine storesøstre en stund. Biblioteket lå i nabohuset, og jeg var der så ofte og lenge jeg kunne. Jeg lånte en diger bunke bøker og leverte dem inn samme kveld, eller satt på lesesalsplassen og spilte brettspill med venner. Jeg lekte bibliotek hjemme, og stemplet ivrig på små kort som lå bak i bøkene mine. Min første jobb var å være vikar i det samme biblioteket da jeg var 14. I albumet mitt fra den tiden finnes et bilde av en stolt og morsk fjortis med halv hestehale, tilbakelent i bibliotekarstolen med armene i kors og bena slengt oppå den grå kommunale folkebibliotekskranken. Ti år senere var jeg halvveis i bibliotekarstudiet. Det var nok innerst inne aldri noen tvil om hva jeg ville bli når jeg ble stor.

Biblioteket er et fristed, uten grenser for hvor mye viten man kan tilegne seg. Det er demokrati og ytringsfrihet og kultur og kunnskap. Og kunnskap er makt. De politikerne som nedprioriterer dette unike tilbudet til befolkningen, har åpenbart ikke vært bibliotekbrukere i særlig grad. Man bør gi alle barn muligheten til å få et livslangt forhold til biblioteket. Framtiden ligger jo hos dem.

Dette kunne jeg ha skrevet et flerbindsverk om. Det føles nesten overfladisk å skrive så kort. 

Jeg er glad og stolt over å være bibliotekar. Ett av de mest klassiske bibliotek-relaterte sitatene kommer fra den romerske filosofen Cicero - og jeg kan skrive under på følgende: 

"Har du en hage og et bibliotek, mangler du intet."

(i min definisjon av biblioteket inngår også en platesamling)



Så tenk på dette når dere avgir deres stemme. Hvilke partier har bibliotek i partiprogrammene sine, hvilke partier vil bevare gratisprinsippet og satse på dette nødvendige tilbudet som vi trenger så sårt? De fleste, håper jeg. Men jeg frykter at flere har glemt det. 


P.S: Den 26.08 ble Nasjonal bibliotekdag arrangert for første gang, i regi av Norsk Bibliotekforening. Slike tiltak er fine, og veldig velkomne!

P.S.2: Så er det selvfølgelig mange andre ting som også bør avgjøre hva man stemmer på i år, ikke minst alt som har med medmenneskelighet å gjøre. Vi er alle på samme jord, det er ikke noe "de" og "oss". Det er bare "oss". Husk det. 



tirsdag, september 01, 2015

Oracle Night / Paul Auster. - New York: Picador, 2003. - 243 p.


Jeg sparte noen godbiter til slutten av sommeren. "Tender is the night" som jeg skrev om forleden, "Klokkene ringer for deg" som jeg har spart altfor lenge, og ikke minst: "Oracle Night" av Paul Auster. Jeg innbilte meg at jeg kjøpte den for et par år siden. Men da jeg tok den ut av hylla, ramla det et bokmerke ut - fra den fine lille bokhandelen Shakespeare & Co rett ved University of New York, på Broadway rett øst for Washington Square Park. Da jeg var i New York i april, var den blitt en Footlocker... Butikken stengte i fjor, og jeg er usikker på når jeg kan ha kjøpt den. Sannsynligvis i 2007 eller i 2008, kanskje i 2011 men det tror jeg ikke. Eventuelt så tidlig som 2005. I alle fall, jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har lest den før. Kanskje fordi man har så mange bøker man vil lese, og altfor lite tid. Nå har jeg i allefall gjort det! Og akkurat som absolutt alt annet jeg har lest av Paul Auster, tok den meg med storm. Jeg virkelig elsker Paul Austers univers. Brooklyn, leiligheter med stappfulle bokhyller, arbeidsrom med skrivebord. Historier inni historiene er nærmest hans varemerke, i høyeste grad også her. 

Jeg lengter tilbake, evt til neste Auster-bok. Det blir ikke lenge til. 



Hei september!

Kjære september, velkommen skal du være! 

Det er alltid litt vemodig når august er over, men september er alltid stappfull av fine ting - så det er virkelig ingen grunn til å henge med nebbet nå. La oss se på ting å glede oss over: 

Skarpt lys og krystallklare dager. 

Salg hos planteskolene! Tid for å hamstre!


Slike kvelder. Levende lys og epler i den gamle ørelappstolen. 

Utekafé kan man sitte på til det er minusgrader, etter min mening. 

Loppemarkeder med fine plater.

Markens grøde i egen hage!

... som igjen fører til svært kortreiste middager som denne. (ca 8 meter)


Epler igjen!


Slike søndag ettermiddager. 

Fine farger i fjellet. 


Fine farger i hagen. 


Slike soundtrack om kveldene. 



Årets siste fjordbad? 
(I fjor bada jeg til langt uti oktober, men fjoråret var spesielt.) 



Slike buketter!



Fine farger på vei til jobb. 



Kvelder ved sjøen. 



Og kvelder i badekaret. 

Samt starten på konsertsesongen hos orkestrene, i operaen, teatrene begynner for fullt, bokhøsten er nær. Det er mye fint som skjer nå!

September kan også være måneden for litt ekstra melankoli, et mer eller mindre ubevisst vemod over at sommeren er over. Jeg vet med meg selv at det kan være lite motiverende å stå opp om morgenen hvis det er mørkt ute og det plaskregner. Man vil bare hjem igjen, eller hjem til noen snille mennesker med et koselig kjøkken, med fyr i ovnen og et fint gammelt kjøkkenbord hvor man kan sitte og drikke te og skyve hverdagen unna. Derfor tror jeg det er lurt å gi seg selv litt rom til å ta det litt roligere, ikke stille så fryktelig høye krav til seg selv akkurat de dagene. Andre dager kan man være full av høstpepp, og da må man jo naturligvis bare kjøre på! Myke skjerf, studiestart, friskt mot, strømpebukser, høstparfymer og høstplater. Fine farger og løv som flagrer i vinden og intens (og lav) sol. Men sånt kan svinge, og kanskje er det akkurat i september humøret og følelsene svinger mest. Det er lov til å slenge seg ned på sofaen, stenge omverdenen ute og være snill mot seg selv. Jeg lover imidlertid å skrive slike "Fine ting"-poster utover høsten! For det er virkelig mange fine ting med høsten. 

I går ettermiddag satt jeg i bikini på verandaen og leste - i dag hadde jeg på jakke på vei til jobb. Men det er jo en glidende overgang mellom årstidene. Om et par-tre dager kan det være strandvær igjen!

Dog - tegn på at sommeren går mot hell: 

*Alle solkremtubene er klippet opp og man pirker ut det aller siste i hjørnene
*Man sitter i bikini på verandaen i sola - men hutrer hver gang det kommer ei sky
*Man sitter i bikini på verandaen i sola - men med en kopp varm te istedet for iste
*Man sitter i bikini på verandaen i sola - men har tøfler på føttene fordi steingulvet plutselig var litt kaldt

Ha en fin første september alle sammen!





mandag, august 31, 2015

Jeg er Ingrid (2015)












Veldig fin dokumentar om Ingrid Bergman! Hun dokumenterte mye av sitt eget liv gjennom bilder, 16mm-film, brev og dagbøker, og det er dette filmen er basert på. Hennes barndom, hvor alle tre søsken døde, hennes mor døde da hun var tre, hennes far da hun var ung tenåring. Behovet for å leve livet, hvert sekund skulle leves intenst. Ingen røtter skulle hun ha, hun ville fly omkring dit livet tok henne uten å bli holdt fast av noe eller noen. Starting over again. Hennes fire barn forteller om sine litt ulike opplevelser omkring moren, de ble alle mer eller mindre forlatt i perioder fordi hennes hjerte  tilhørte filmen, noe som naturligvis ikke var så vanlig den gang - det var stort sett fedre som lot karrieren gå først, ikke mødre. Det er morsomt å høre omstendigheten rundt noen av filmene, jeg har sett mange av dem gjennom årenes løp, og synes absolutt hun var en god skuespiller. 

Underveis husket jeg plutselig at sønnen Roberto, eller Robertino som han ble kalt den gang, frekventerte ukebladene ofte da jeg var bittebitteliten. Vi fikk alltid poser fulle av ukeblader av en tante, og slukte alt - og derfor husker jeg i overkant mye av denslags fra tidlig 80tall, blant annet at Robertino Rossellini i en kort periode var kjæreste med Caroline av Monaco. Hollywood-royalty!!

Filmen hadde premiere nå i helgen i anledning hennes 100årsdag. 

Sommerlesningen 2015

I sommer har jeg lest... 


i min barndoms hage



på fjellet 



i uplanlagt fargematching på verandatrappa



ved en intenst duftende kaprifol


i morgensola




i en koselig hage på Helgøya midt i Mjøsa



på verandaen


i den svenske skjærgården




på Penguin UK sin instagramkonto



ved innsjøer


ved roser


i dagligstuen på et skjærgårdspensjonat


ved Nordsjøen


på stranda


ved Eiffeltårnet


i en fluktstol



blant blomstrende peoner i hagen



i kveldssol



i hengekøya



og i senga. 

Det har vært en fin lesesommer! Bokomtaler finnes i kategorien "glamourbibliotekaren leser".