"En ny og vakker vårkvinne" - Yves Rocher-nostalgi

Jeg husker første gang jeg kom over en Yves Rocher-brosjyre. Jeg gikk i sjuende klasse (1988-89) og brosjyren fulgte antagelig med Det Nye, som på den tiden var ukeblad. Inntil da hadde min kosmetikk-verden begrenset seg til Debby- og Dolly-makeup som forsvant fra markedet, Date-parfymer, Alberto-shampoo, Jane Hellen og hva som ellers måtte befinne seg på nærbutikken. Når jeg var på ferie i Oslo, var Steen&Strøms parfymeavdeling den store drømmen, men lommepenge-budsjettet mitt passet bedre til Adelstens Collection 2000. Det var med andre ord ikke veldig eksklusivt å være fjortis på slutten av åttitallet.

Men så kom Yves Rocher inn i mitt liv. For en svært billig penge kunne jeg bestille små produkter i reisestørrelser - og jeg kunne velge blant flere hudpleieserier. Jeg valgte den blå som var for ung hud. Min venninne valgte en rosa. Vi bestilte sammen og delte søsterlig. I hurtigsvarpremie fikk jeg et sett med mini-leppestifter - og i pakken lå også et brev med katalog og prisliste og mange flere tilbud. Fra og med da gikk det slag i slag. Yves Rocher ekspanderte i Norge (og særlig i min landsdel takket være meg og min kusine) og hadde velkomst-tilbud i alle blader og kataloger som kom i posten. I tillegg til de produktene man bestilte i velkomstpakken fikk man en rosa toalettmappe full av små flasker - det var en dusjsåpe med lilje, en kamomille-hudkrem, en liten flaske orkidé-parfyme.. (Liv, husker du flere?) Men man kunne ikke melde seg inn flere ganger, så her gjaldt det å være kreativ. Jeg meldte inn mamma, tre søstre, meg selv under flere dekknavn, til og med pappa (fjern en bokstav og han har et jentenavn) - og toalettmappene kom på rekke og rad. Hver måned fikk man dermed 5-6 identiske brev i posten, og selvfølgelig bestilte man akkurat så mye at man kom over grensa til å slippe å betale porto, men akkurat så lite at man hadde råd (?) til å bestille fra flere av brevene for å få flest mulige hurtigsvarpremier, prøver, hemliga paket osv. Og i hvert brev var det bilde av Yves, den lille farbrorn med gul tennistrøye og grønn cardigan, som viet livet sitt til urtekosmetikk til glede for alle kvinner. Samt en liten konkurranse der man selvfølgelig allerede hadde vunnet små stygge premier. "Vinner du den søte porselens-hunden? Eller den praktiske neglefilen? Eller kanskje det vakre pepperbøsse-settet?" - man vant alltid det samme. I tillegg fikk man en HP - en hemlig paket. I 99% av tilfellene var dette et stygt smykke som man aldri brukte.

Yves ble en leverandør av glamour for min del - takket være han kunne jeg ta et varmt bad i appelsinblomstskum, vaske håret i kastanjeshampoo for ekstra glans til mørkt hår, gni inn styrkende eucalyptus-olje i huden, sminke leppene med farger som het "granateple", og dufte som natt-orkidéer.

Fremdeles hender det (ca én gang hvert skuddår) at jeg bestiller fra Yves Rocher, men det er ikke helt det samme lenger nå som man har tilgang til alt mulig annen kosmetikk. De har byttet ut de fleste produktene, og noen av nykommerne er virkelig bra - sånn som gardenia-parfymen (som er den beste gardenia-duften jeg noensinne har vært borti - mye bedre og mer ekte enn Chanel Gardenia eller Marc Jacobs). Men alle de gode gamle duftene og kremene tilhører nå historien. Yves er kanskje død for alt jeg vet, og sønnen har overtatt firmaet.

Yves Rocher har mange butikker over hele verden, bortsett fra i Norge selvfølgelig, og som noen av dere vet har jeg en noe spesiell tilknytning til dette fenomenet: Jeg samler nemlig på fotografier av slekt og venner foran Yves Rocher-butikker. Dette er min hyllest til den gamle mannen som sendte meg pakker av velduft i en ellers kjedelig fjortis-tilværelse. Selv har jeg besøkt Yves-butikker i Stockholm, Göteborg, København, Amsterdam, Nice, Cannes og Paris (og foreviget dette, naturligvis), mens mine venner har vært snille og sendt meg bilder av dem selv foran butikker i Wien, Malmö, Helsinki og Murmansk (!), for å nevne noen. Så konklusjonen blir: Er du i utlandet og kommer over en Yves-butikk, vær så snill å få noen til å ta bilde av deg! Planen er å legge alle ut på nettet.

Til slutt: Yves diskriminerte ingen. Menn var også velkomne. Jeg vervet min kompis Nils Henrik (han var antagelig uvitende om det), som i en periode fikk månedlige brev med overskriften "Nå kan du, Nils Henrik S., bli en ny og vakker vårkvinne!"