Da er det tid for en liten oppdatering: Bryllupet var altså fredag for to uker siden, og det var en vidunderlig dag - solen skinte, maten var god og alle var glade. Ekebergrestauranten er virkelig det perfekte stedet. Fine og rørende taler under middagen, vakker klassisk taffelmusikk fra en pianistkamerat av meg, og mine søstre & svogre sang "Att angöra en brygga" firstemt a cappella. Det var mye livemusikk til dansen også, jazzkvintett og Stevie Wonder-band satt sammen av våre musikervenner, samt Frankly Sinatra, så det kunne føles som en konsert for de som ikke var interessert i å danse.
Kjolen min er en litt bearbeidet kopi av kjolene fra BBC-filmatiseringen av "Pride & Prejudice" fra 1995, i et off-white stoff i to lag med små spredte rosebroderier i hvitt og sølv. Høyt empireliv med bånd rundt, små ermer med litt puff og med bånd rundt, og champagnefarget fôrsilke inni. Knappene i ryggen er arvegods fra min kjære farmor.
Håret er signert min barndomsvenninne Magni, og diademet er altså vintage - et slektsklenodium fra 1943. Skoene er fra Gabor. Jeg hadde minimalt med makeup - litt eyeliner, litt øyenskygge, litt blush og leppestift. Det var omtrent det siste som stod i hodet mitt den dagen, og jeg husket såvidt å ta på mer leppestift etter middag. Parfymen er både min og Audrey Hepburns favoritt. (Jeg kjøpte den i Cannes for to år siden, og den var langt fra billig. Men av og til MÅ man.)
Noen dager etter reiste vi til Toscana, der vi hadde leid et lite gult hus over en gammel landsby; Castelvecchio di Compito, to mil sørøst for Lucca. Vi hadde kjempefin utsikt over olivenlundene og dalen, tre kosete katter og en tam rev tasset rundt, og i huset fantes det et stereoanlegg med flere titalls klassiske plater. Å sitte ute i skyggen og lese i timesvis mens man drikker kaldt vann og ikke hører annet enn noen få sirisser og Brahms klavertrioer, det er luksus! Samt jacuzzien, selvfølgelig. Noen dager ble tilbrakt i Puccinis fødeby Lucca, og noen dager ble tilbrakt i Firenze, jamfør tidligere post. Det var som å vandre rundt i renessansen; ikke et moderne hus å se. Hvorenn man snudde seg så man de store kunstkanonene. Det var herlig å komme hit, nesten ti år etter at jeg pugget kunsthistorie. Et par konserter ble det også; en ung koreansk pianistinne m/ kammerorkester spilte Schumanns amollkonsert i kirken (!) Orsanmichele med voldsom akustikk, og en ekte italiensk tenor sang arier fra Tosca og La Traviata m.m. i dåpskirken i Lucca.
Når det gjelder glamouren, er jo søte retro-kjoler tingen å ha når man ferdes i Italia. Og blomster i håret. Makeup behøver man ikke mye av, det smelter uansett bort. Jeg synes ikke glamouren må lide selv om man er turist - det er nok av "Europa rundt på fem dager"-amerikanere i shorts, caps og ryggsekk, believe me. Skjørt, små blomstrete bluser, pene sandaler - ypperlig til enhver anledning. Mer om det senere.
Kjolen min er en litt bearbeidet kopi av kjolene fra BBC-filmatiseringen av "Pride & Prejudice" fra 1995, i et off-white stoff i to lag med små spredte rosebroderier i hvitt og sølv. Høyt empireliv med bånd rundt, små ermer med litt puff og med bånd rundt, og champagnefarget fôrsilke inni. Knappene i ryggen er arvegods fra min kjære farmor.
Håret er signert min barndomsvenninne Magni, og diademet er altså vintage - et slektsklenodium fra 1943. Skoene er fra Gabor. Jeg hadde minimalt med makeup - litt eyeliner, litt øyenskygge, litt blush og leppestift. Det var omtrent det siste som stod i hodet mitt den dagen, og jeg husket såvidt å ta på mer leppestift etter middag. Parfymen er både min og Audrey Hepburns favoritt. (Jeg kjøpte den i Cannes for to år siden, og den var langt fra billig. Men av og til MÅ man.)
Noen dager etter reiste vi til Toscana, der vi hadde leid et lite gult hus over en gammel landsby; Castelvecchio di Compito, to mil sørøst for Lucca. Vi hadde kjempefin utsikt over olivenlundene og dalen, tre kosete katter og en tam rev tasset rundt, og i huset fantes det et stereoanlegg med flere titalls klassiske plater. Å sitte ute i skyggen og lese i timesvis mens man drikker kaldt vann og ikke hører annet enn noen få sirisser og Brahms klavertrioer, det er luksus! Samt jacuzzien, selvfølgelig. Noen dager ble tilbrakt i Puccinis fødeby Lucca, og noen dager ble tilbrakt i Firenze, jamfør tidligere post. Det var som å vandre rundt i renessansen; ikke et moderne hus å se. Hvorenn man snudde seg så man de store kunstkanonene. Det var herlig å komme hit, nesten ti år etter at jeg pugget kunsthistorie. Et par konserter ble det også; en ung koreansk pianistinne m/ kammerorkester spilte Schumanns amollkonsert i kirken (!) Orsanmichele med voldsom akustikk, og en ekte italiensk tenor sang arier fra Tosca og La Traviata m.m. i dåpskirken i Lucca.
Når det gjelder glamouren, er jo søte retro-kjoler tingen å ha når man ferdes i Italia. Og blomster i håret. Makeup behøver man ikke mye av, det smelter uansett bort. Jeg synes ikke glamouren må lide selv om man er turist - det er nok av "Europa rundt på fem dager"-amerikanere i shorts, caps og ryggsekk, believe me. Skjørt, små blomstrete bluser, pene sandaler - ypperlig til enhver anledning. Mer om det senere.
1 kommentar:
Sukk. Jeg skulle så inderlig ønske jeg leste bloggen din i 2006 og ikke lå på sykehus det året. Som du skjønner skulle jeg så gjerne sett alle bildene du helt klart har fjernet, noe som er ytterst forståelig.
Gratulerer med Blomster-/Linbryllupet! Måtte det stå til Granitt!
Legg inn en kommentar