Casablanca blir jeg aldri ferdig med. For hver gang jeg ser den, legger jeg merke til nye ting. Og denne avskjedsscenen blir bare sterkere og sterkere. Hvilken klassiker!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
2 kommentarer:
Jaa! Jeg så den igjen for noen uker siden, den er så fantastisk! Ingen kan sitte i mörket og drikke og röyke som Humphrey! Og når det gjelder Paris... ja du kan tro det sitatet kommer noen ganger hjemme hos oss. Skal dit senere i vår i et romantisk ärende, gleder meg!
Annenhver gang synes jeg det er dumt av Humphrey å bli igjen. Denne gangen syntes jeg det var edelt av han. Neste gang blir jeg sikkert irritert på han igjen :)
Legg inn en kommentar