På en tirsdags ettermiddag passer det bra å ta en spontan kino med sin kjæreste etter jobb. I dag falt valget på "No Reservations" med Catherine Zeta-Jones som berømt kokk, ene og alene fordi den tar plass i West Village og Bleecker street. Historien var så som så, helt standard romantisk komedie med et snev av alvor - selvstendig og sær og kanskje litt ensom kvinne i 30-åra blir utfordret på følelsesplanet når hun må ta seg av sin niese hvis mor er død, og samtidig blir forelsket i sin sjarmerende kollega mot sin vilje.
Men CZJ var eksemplarisk casual glam i denne filmen, med nydelig hår og makeup, og man fikk et lite whiff av New York både ute og inne i hennes stilige leilighet - så det var absolutt et helt ok tidsfordriv.
4 kommentarer:
Er det virkelig Catherine Zeta-Jones på det bildet? Jeg trodde det var Audrey Tatou.
Ja, hun ligner på Audrey Tautou der.. men her eller her ser du kanskje bedre at det er CZJ.
Da jeg så denne filmen, slo det meg etter kort tid at "dette har jeg da sett før!" Og det stemte - det viser seg at det er en remake av den tyske filmen Bella Martha. Litt bortkastet å se akkurat denne filmen "om igjen", men på grunn av CZJ, som helt riktig er strålende glamorøs (mye mer enn den tyske hovedrolleinnehaversken) var det en ok filmopplevelse likevel.
Ja, remake-tradisjonen i USA er ikke død, det er helt klart. Jeg synes det er litt underlig at de bruker en britisk skuespiller som skal snakke amerikansk her, mens i Becoming Jane Austen er det en amerikansk skuespiller som skal snakke 1800talls-engelsk.. det er jo temmelig lett å avsløre så snart de åpner munnen. Men pytt pytt.
Legg inn en kommentar