Bøker og de skrevne ord redder livet til hovedpersonen Liesel gang på gang, i bomberegn og harde tider under andre verdenskrig. Tyskland blir bombet av de allierte samtidig som jøder blir forfulgt og sendt i konsentrasjonsleir. Fortelleren er Døden, en svært sympatisk skikkelse som blir like trist hver gang han må "softly carry a soul in my arms". Internasjonal bestselger, egentlig rettet mot ungdom, men denne kan virkelig leses av alle. En nydelig bok, hvis temaer dessverre er aktuelle den dag i dag.
Her er anmeldelsen fra NY Times.
obs! ISBD-innførselen henviser til en annen utgave enn den som er avbildet...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Denne boken er min absolutte favoritt. Tårene rant mens jeg leste den.
Ja, de siste 30 sidene var en sammenhengende gråteseanse... fra og med teddybjørnen og den døende piloten..
Etter å ha lest om boka her oppdaget jeg den plutselig overalt, og den var superbra da jeg leste den. Fullstendig inne i boka selv om jeg leste den på en nokså lang torgtur med mye folk.
Legg inn en kommentar