Glamourspørsmål fra leser: Brudekjole og bryllup

Min brudekjole

Kjære Glamourbibliotekar,

Jeg skal gifte meg til våren! Det ble akkurat bestemt, og vi har ikke mye tid å planlegge på, så jeg er i full gang med kjolejakten. Men jeg synes det er så mange kjedelige og trauste kjoler der ute... Alle er helt like, prinsessefasong uten stropper eller ermer. Jeg føler ikke at det er helt MEG! Dessuten har jeg innsett at brudekjoler er fryktelig dyrt, og at de fleste leier istedet for å kjøpe. Kall meg sentimental, men jeg har lyst til å ta vare på brudekjolen min, altså eie den selv. Jeg har kjøpt noen brudeblader, men ble ikke særlig klokere. Jeg har muligheten til å låne svigermors kjole fra tidlig 70-tall, en tekkelig langermet sak som egentlig er veldig fin og retro, men jeg har mest lyst på noe eget. Har du noen idé til hvordan jeg kan gå fram? Jeg mener å ha lest at du fikk din sydd?

På forhånd takk!

hilsen Gry.

Hei og gratulerer med bryllupsplaner! Det er kjempemorsomt å gifte seg - det er noe jeg kunne ha gjort igjen og igjen.. (men ikke på Liz Taylor-måten med sju forskjellige ektemenn!)

Du har helt rett i at jeg fikk min sydd. Jeg hadde ikke tenkt så mye på kjole før vi begynte å planlegge, men jeg har alltid visst hva jeg ikke ville ha. Jeg var ikke innom en eneste brudesalong i planleggingsperioden, og det ene brudebladet jeg hadde var en parodisk murstein av et magasin som en venninne kjøpte til meg i USA bare for moro skyld, full av heslige kjoler og ekle smørkremkaker. Hva jeg prøver å si, er at det aller morsomste er å finne ut av ting selv, uten å bli for påvirket av alle andre.

Jeg hadde en idé om hva jeg ville ha (stikkord: Elizabeth Bennet, BBC-versjonen av Pride&Prejudice fra 1995), så jeg surfet rundt på nettet og fant til slutt det helt perfekte mønsteret som jeg fikk sendt hjem. Deretter tok jeg en runde i stoffbutikkene på Grønland, og på første forsøk fant jeg det perfekte stoffet - to tynne lag med kremhvitt stoff med små sølvbroderier av blomster her og der, veldig spredt. I en annen butikk fant jeg fôrsilke, i en tredje butikk fant jeg bånd til ermer og liv. Knapper hadde jeg allerede - små elfenbensaktige knapper etter min farmor. Via en venninne fant jeg en flink sydame som ikke kostet skjorta (haha), og hele moroa kom på i overkant av 5000. Er det ikke det man betaler for å leie en kjole nå til dags?

Kjolen passet perfekt til arvediademet jeg skulle ha i håret, og min flinke mor laget en liten bukett av grønn lyng og små granskudd fra skogen hjemme, og med myrull fra fjellet. Lyng og myrull pyntet også opp bordene (på Ekebergrestauranten).

Sminken gjorde jeg selv; jeg hadde ikke lyst til at noen andre skulle gjøre det (og mer om brudemakeup kan du lese her). En venninne som har jobbet som frisør satte opp håret mitt, hun kom hjem til meg så vi kunne sitte her i fred og ro og fikse håret mens vi hørte på min forlover som øvde på pianoet (hun spilte Bach i vielsen). Jeg slapp å sitte nervøs i en salong, og det er jeg veldig glad for, hjemmekjær som jeg er. Det var en koselig start på dagen.

Jeg vil bare understreke at det er fint mulig å kjøre sitt eget løp uavhengig av brudesalonger og blader og brudenettsteder og chatrooms. Slike ting blir man bare stresset av. Det er så mange "regler" knyttet til bryllup, mange er så skrekkelig konservative og mener at ting MÅ gjøres sånn og sånn, men det er bare bullsh*t.

Lykke til, du har en fin vinter foran deg! :)

mvh Glamourbibliotekaren.