I påsken tilbrakte jeg flere kvelder foran peisen med et hundretalls brev i fanget. Da jeg var yngre hadde jeg mange brevvenner; fra Molde til Indonesia; og mange av disse brevene har jeg tatt vare på. Det var morsomt å lese dem igjen - det var mye jeg hadde glemt, det var spørsmål av typen "Do you like A-ha?", og jeg måtte le litt da min amerikanske brevvenninne Erica beskrev hvordan hun virkelig digget Milli Vanilli av hele sitt hjerte.
Jeg husker hvor morsomt det var å få brev. Jeg satt i vinduskarmen og ventet på postmannen hver dag når jeg hadde fri, og løp ut for å se om det kom brev til meg. Sånn er det ikke lenger... alt som kommer i konvolutt, er regninger.
Derfor: Krafttak for å bevare denne hyggelige tradisjonen er herved satt i gang. I kveld skrev jeg et firesiders brev til en kamerat jeg ikke har møtt på flere år. Og toalettbordet funket fint som skrivebord!
14 kommentarer:
Brev er så BRA! Jeg har en venninne som er en kløpper til å skrive brev, og hun gjør det fremdeles. Jeg blir veldig glad de gangene jeg kommer til postkassen og finner en tykk, farget konvolutt.
Brevet bør gjenreises!
Jeg elsker brev i posten. For noen år siden tok jeg opp hobbyen fra barndommen og har nå to fantastiske brevvenner som skriver flittig. Anbefales til alle.
vinterferiehilsen fra SJH
I forbindelse med flytting, kom jeg over mange, mange brev, og ikke minst masse ubrukt brevpapir. Så jeg har en plan om å bruke opp brevpapiret, særlig til besteforeldrene mine. De er jo ikke på nett, og særlig farmor er veldig flink til å skrive brev.
Åååh, nå ble jeg inspirert til å gå og kjøpe fint brevpapir og sette meg ned å skrive.:-D *huske å ta turen innom WHSmith i lunsjen*
Jeg kjøpte en sånn liten kalender hvor hver måned også er et postkort, nettopp fordi jeg tenkte at jeg skulle skrive til folk - en gang i måneden burde jeg jo greie syns jeg. Men nei... Hvorfor skriver vi ikke til hverandre lenger? Er det fordi vi ringer, sender epost og sms til mange vi kan kontakt med til daglig? Innen brevet har kommet fram har en liksom snakket med vedkommende tre ganger allerede...
Tror brev-/kortskriving funker best til folk utafor den innerste venne-/familiekretsen? Folk man ikke har så ofte kontakt med av praktiske årsaker?
Så fint! Jeg var også en stor brevskriver, og har tapt meg (i mengde, altså. Jeg tror ikke de få brevene jeg skriver står tilbake for noe. Skrifta, derimot...). Men noen ganger kommer flyten tilbake, og det er herlig meditativt. Jeg sverger til Alvøens blekgule brevpapir, og hadde et svare strev med å få nye forsyninger for noen år siden. De jeg skaffet da varer til gjengjeld fortsatt... Kanskje skrive til glamourbibliotekaren?
Å, jeg elsker å få brev!
Jeg hadde også en mengde brevvenner rundt om, og har samlet alle brevene i en eske på loftet.
Det er faktisk hverdagsglamour å få et brev som ikke har vindu og krever penger i retur...
Jeg har tenkt en del på det samme selv. Fikk fin fjærpenn til bursdagen min, det gjør det litt mer stas å skrive brev. Men alle brevvennene, de har forsvunnet med årene, og alle besteforeldre er borte. Jeg tenker jeg får nøye meg med å skrive til venninner som bor utenlands.
Jeg skriver en del brev, men mottar aldri noen. Synes man får sagt mye med brev som man ikke får sagt ellers. Selvsagt får man sagt nøyaktig det samme med en e-post, men det er på ingen måte like nostalgisk som det å skrive og motta brev.
Nå ble jeg også inspirert. Jeg bodde nesten hele nittitallet i Finnmark, da skrev og mottok jeg masse brev! Jeg tror jeg fremdeles er innehaver av fyllepenn, blekk og fint papir. Det skal letes frem, og vennene der oppe i nord skal få ekte brev i postkassen :-)
Kanskje jeg til og med får svar?
Siri: Du er heldig!
SJH: Du er heldig også!
Kaisa: Bra plan.
Suzanne: Gjør det!
Fruen: E-mail har overtatt for min del, men jeg har fremdeles venner som ikke mailer så ofte. Der kan jeg benytte anledningen!
Mari: Ja, skriv til meg, selv om vi mailer fem ganger om dagen! :)
Trine: Ja, det er hverdagsglamour!
Agathe: Ja, det er sikkert ekstra hyggelig for de som er utenlands!
Ato: Enig, det blir to forskjellige ting.
Koristen: Skriv!
Jeg falt for tekoppen din!
Hvem har produsert den og hvor fikk du tak i den?
Ellers takk for inspirasjon :)
Hilsen Humlesnurr
Humle: Jeg kjøpte den i en bitteliten interiørbutikk i Risør i fjor (i nærheten av kirka), men den finnes sikkert andre steder også. Merket heter 222 Fifth, serien heter Stephanie.
Er det noen som vet hvor man kan få tak i fint brevpapir? Butikker, internettsider? Mulig jeg har vært litt uheldig, men de stedene jeg har vært innom har hatt et fattig utvalg.
Anbefaler forresten å gå til anskaffelse av lakkpinne og et stempel med bokstav/fint mønster. Da får hele brevet et skikkelig nostalgisk preg over seg, samtidig som det er en ny form for personlig signatur.
Skaffet meg rød lakkpinne og stempel med forbokstaven min på Gutenberg-museet i Mainz, Tyskland. Her i Norge har de både lakkpinner og stempel på hobbybutikker.
Legg inn en kommentar