Dette er første del i den ufullendte romanserien "Frihetens veier", som kan oppfattes som en lettere tilgjengelig fremstilling av hans hovedverk "Væren og intet". Filosofilærer Mathieu Delarue er hovedperson, og vi møter også hans nærmeste krets i bohemmiljøene i salonger og kaféer omkring Montmartre. Gud er død. Og en handlingslammet Mathieu klarer ikke å ta noen som helst avgjørelse - hverken når det gjelder å gifte seg med kjæresten som han har gjort gravid, eller å engasjere seg politisk som hans gamle venn Brunet gjør. Han har friheten til å handle, men det hjelper ikke. Ikke klarer han å kommunisere med kjæresten heller, og hun glir unna, nærmest på grunn av en misforståelse. Og borgerkrigen herjer i nabolandet Spania. Snart er 2. verdenskrig i gang. Mathieus framtid er uviss på alle måter.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
4 kommentarer:
Flott at du presenterer slike bøker! Litteratur kan være en fin inngang til en filosof, men dessverre finnes det ikke så mange slike innganger, og de kan være krevende å lese.
Men kombinasjonen påskekrim og filosofi finnes faktisk: Philips Kerrs Kodenavn Wittgenstein er både en meget spennende sci.fi-aktig kriminalhistorie, og en formidler av Wittgensteinianske innsikter. Anbefales! :-)
Takk for tipset!
Ja, man får jo eksistensialismen litt med på kjøpet i "Frihetens veier", enten man vil det eller ei :) Den var interessant å lese. Brukte tre uker på de første 100 sidene, og leste de resterende 200 i går!
Oi, bra med 200 sider på en dag! Kjenner meg igjen i det å bruke lang tid på å komme igang, selv med det som er veldig bra isolert sett..
Den var egentlig ikke så treiglest altså; det var heller mangel på tid til å sette seg ned tror jeg.
Legg inn en kommentar